4 Mosebok 14:30
Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
sannelig, ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med høy hånd har sverget å gi dere å bo i, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.»
dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
«... skal utvilsomt ikke få komme inn i det landet jeg sverget å la dere bo i, med unntak av Kaleb, Jephunnehs sønn, og Josva, Nuns sønn.»
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Not one of you will enter the land I swore by uplifted hand to settle you in, except Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
I skulle ikke komme i det Land, om hvilket jeg haver opløftet min Haand (og svoret) at lade eder boe deri, undtagen Caleb, Jephunne Søn, og Josva, Nuns Søn.
Doubtless ye shall not come into the land, concerning which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of n.
Dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med ed lovde å gi dere, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
Surely you shall not come into the land, concerning which I swore to make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
Doubtless ye shall not come into the land, concerning which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet jeg sverget å gi dere, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
come in to the londe ouer which I lifted mynehande to make you dwell therein saue Caleb the sonne of Iephune and Iosua the sonne of Nun.
shall not come in to the lande (cocernynge the which I lift vp my hade, yt I wolde let you dwell therin) saue Caleb ye sonne of Iephune, and Iosua the sonne of Nun.
Ye shall not doubtles come into the land, for the which I lifted vp mine hande, to make you dwell therein, saue Caleb the sonne of Iephunneh, and Ioshua the sonne of Nun.
Shall not come into the lande ouer which I lifted vp myne hand to make you dwell therin, saue Caleb the sonne of Iephune, and Iosuah the sonne of Nun.
Doubtless ye shall not come into the land, [concerning] which I sware to make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
ye -- ye come not in unto the land which I have lifted up My hand to cause you to tabernacle in it, except Caleb son of Jephunneh, and Joshua son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
surely ye shall not come into the land, concerning which I sware that I would make you dwell therein, save Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
Not one will come into the land which I gave my word you would have for your resting-place, but only Caleb, the son of Jephunneh, and Joshua, the son of Nun.
surely you shall not come into the land, concerning which I swore that I would make you dwell therein, except Caleb the son of Jephunneh, and Joshua the son of Nun.
You will by no means enter into the land where I swore to settle you. The only exceptions are Caleb son of Jephunneh and Joshua son of Nun.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da de dro opp til Eskoldalen og så landet, avskrekket de hjertet til Israels barn fra å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Da ble Herrens vrede tent på den dagen, og han sverget og sa:
11Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og eldre, skal se det landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fullt ut fulgt meg.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren fullt ut.
22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,
23se det landet som jeg sverget til deres fedre. Ja, ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
35Ingen av disse menn, av denne onde generasjon, vil se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.
37Også mot meg var Herren sint på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
39Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som ble talt i deres folketelling, alle fra tjue år og oppover, som har klaget mot meg.
65For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
32Men dere, deres døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33Og deres barn skal vokte småfe i ørkenen i førti år og bære deres troløshet inntil deres døde kropper er borte i ørkenen.
34Etter antallet av de dagene dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære deres misgjerninger, en dag for hvert år, i førti år, og dere skal kjenne min motstand.
51Fordi dere handlet troløst mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg midt blant Israels barn.
52For fra motsatt side skal du se landet, men der skal du ikke komme inn, det landet som jeg gir til Israels barn.'
6Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte.
36De menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre en dårlig rapport om landet,
37de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet.
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
9Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
16Siden Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.'
21Herren ble også vred på meg på grunn av dere, og han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme til det gode landet Herren din Gud gir deg til arv.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal krysse over og ta det gode landet i eie.
12Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som hellig i israelsbarnas øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem."
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær.
7Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land.
4Da sa Herren til ham: Dette er landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: 'Til din ætt vil jeg gi det.' Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
26Men dere var ikke villige til å gå opp og gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud.
14Tiden vi gikk fra Kadesh-Barnea til vi gikk over elven Zered var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere fra leiren var blitt utslettet, slik Herren hadde sverget til dem.
7Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.
11Når Herren lar deg komme inn i kanaaneernes land, som han har sverget til deg og dine fedre at han ville gi deg, og han gir det til deg,
32Men i dette nektet dere å tro på Herren deres Gud
27Gå opp til Pisgas topp og løft dine øyne vestover, nordover, sørøver og østover. Se med dine egne øyne, for du skal ikke krysse over Jordan.