5 Mosebok 31:7
Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, i hele Israels påsyn: Vær sterk og modig! For du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet fedrene deres å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig! Du skal lede dette folket inn i det landet som Herren sverget deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut som arv.'
Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.
Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal dele det til arv blant dem.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: 'Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem, og du skal la dem få det til arv.'
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet Herren har sverget til deres fedre å gi dem, og du skal dele det ut til dem som arv.
Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham foran hele Israel: 'Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi dem. Du skal føre dem til eiendommen.'
Then Moses summoned Joshua and said to him in the presence of all Israel: 'Be strong and courageous, for you will bring this people into the land that the LORD swore to their ancestors to give them, and you shall divide it among them as their inheritance.'
Og Mose kaldte ad Josva og sagde til ham for al Israels Øine: Vær frimodig og vær stærk, thi du, du skal indgaae med dette Folk i det Land, som Herren svoer deres Fædre at give dem; og du, du skal dele det til Arv imellem dem.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv.
And Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you must go with this people to the land which the LORD has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses kalte på Josva og sa til ham, foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi det til dem i arv.
Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv.
Da kalte Moses til seg Josva, og foran hele Israel sa han til ham: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i det landet som Herren ved sin ed lovet deres fedre å gi dem; ved din hjelp skal de ta det i eie.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called vnto Iosua and sayed vnto him in the sighte of all Israel: Be stroge and bolde, for thou must goo with this people vnto the londe which the Lorde hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to enheret.
And Moses called Iosua, and sayde vnto him before all Israel: Be stronge and bolde, for thou shalt brynge this people in to the londe, which the LORDE hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt parte it amonge them by lott.
And Moses called Ioshua, and said vnto him in the sight of all Israel, Be of a good courage and strong: for thou shalt go with this people vnto the lande which the Lorde hath sworne vnto their fathers, to giue them, and thou shalt giue it them to inherite.
And Moyses called vnto Iosuah, and sayd vnto him in the sight of all Israel: Be strong & of good courage, for thou must go with this people vnto the lande which the Lord hath sworne vnto their fathers to geue them, and thou shalt geue it them to inherite.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of a good courage: for thou must go with this people unto the land which the LORD hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
And Moses calleth for Joshua, and saith unto him before the eyes of all Israel, `Be strong and courageous, for thou -- thou dost go in with this people unto the land which Jehovah hath sworn to their fathers to give to them, and thou -- thou dost cause them to inherit it;
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
And Moses called unto Joshua, and said unto him in the sight of all Israel, Be strong and of good courage: for thou shalt go with this people into the land which Jehovah hath sworn unto their fathers to give them; and thou shalt cause them to inherit it.
Then Moses sent for Joshua, and before the eyes of all Israel said to him, Be strong and take heart: for you are to go with this people into the land which the Lord, by his oath to their fathers, has given them; by your help they will take it for their heritage.
Moses called to Joshua, and said to him in the sight of all Israel, "Be strong and courageous: for you shall go with this people into the land which Yahweh has sworn to their fathers to give them; and you shall cause them to inherit it.
Then Moses called out to Joshua in the presence of all Israel,“Be strong and courageous, for you will accompany these people to the land that the LORD promised to give their ancestors, and you will enable them to inherit it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
5Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg; jeg vil ikke svikte deg eller forlate deg.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
7Bare vær sterk og veldig modig, så du omhyggelig følger hele loven som min tjener Moses gav deg. Vend deg ikke fra den, verken til høyre eller venstre, så du kan lykkes hvor du enn går.
28Men gi Josva sitt oppdrag. Forsterk og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og få dem til å arve det landet du ser.’
6Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Frykt ikke og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
11Gå gjennom leiren og befal folket: Gjør i stand forsyninger, for om tre dager skal dere gå over Jordan-elven for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere.
8Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»
14Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg til å dø. Kall Josva og stå frem i telthelligdommen, så vil jeg gi ham oppdraget.» Moses og Josva gikk og trådte frem i telthelligdommen.
25Josva sa til dem: 'Vær ikke redde og ikke motløse, vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender dere kjemper mot.'
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses.
2Herren sa: Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3Herren din Gud vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkeslagene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
7Herren sa til Josva: "I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at jeg er med deg slik jeg var med Moses.
18Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn, en mann i hvem det er ånd, og legg din hånd på ham.
19Sett ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten, og gi ham befaling foran deres øyne.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: ‘Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle kongerikene som du er i ferd med å krysse over til.
13Husk befalingen som Herrens tjener Moses ga dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.
13Da vil du ha fremgang hvis du omhyggelig følger de forskrifter og lover som Herren befalte Moses å gi Israel. Vær sterk og modig, frykt ikke og bli ikke motløs.
15Herren talte til Josva og sa:
22Moses gjorde som Herren befalte ham. Tok Josva og stilte ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten.
23Så la han hendene på ham og ga ham befaling, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.
8Så hold derfor alle de budene som jeg gir deg i dag, slik at du kan være sterk og gå inn og innta det landet som dere går over for å ta i eie.
9Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Israels barn hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.
1Herren sa til Josva: 'Ikke vær redd eller motløs! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, byen og landet hans i din hånd.'
20Så sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herrens åsyn til krigen,
21og hver av dere som er bevæpnet, går over Jordan foran Herrens åsyn, inntil han har drevet sine fiender bort fra sitt ansikt
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
18På den tiden befalte jeg dere og sa: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet som eiendom. Alle våpenføre menn skal gå over før deres brødre, Israels barn, rustet til strid.
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
28Så påla Moses Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer,
8Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.'
11Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
9Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
1Og Herren talte til Josva og sa:
17Som vi adlød Moses i alle ting, vil vi også adlyde deg. Måtte Herren din Gud være med deg, slik han var med Moses.