Josva 13:1
Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og langt oppe i årene, men det er ennå mye land som gjenstår å innta.
Josva var gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: Du er gammel og har nådd høy alder, men landet som gjenstår å ta i eie, er svært stort.
Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
Josva var nå gammel, opp i årene. Herren sa til ham: 'Du har blitt gammel, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å erobre.'
Nå var Josva gammel og langt ute i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt ute i årene, men det er fortsatt veldig mye land som gjenstår å innta.
Nå var Joshua gammel og skrøpelig; og Herren sa til ham: Du er gammel og nedbrutt, og det gjenstår fortsatt mye land som skal tas i eie.
Josva var blitt gammel og hadde nådd høy alder, og Herren sa til ham: Du er blitt gammel og har nådd høy alder, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
Josva var blitt gammel og var kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og er kommet langt opp i årene, men det er fortsatt mye av landet som gjenstår å innta."
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
Da Josva var blitt gammel og aldrende, sa Herren til ham: Du er blitt gammel, men det er fortsatt mye land igjen å erobre.
Now Joshua had become old and advanced in years, and the LORD said to him, "You are old and advanced in years, and much of the land remains to be taken over."
Og Josva var gammel, han var kommen tilaars, og Herren sagde til ham: Du er gammel, du er kommen tilaars, og der er saare meget af Landet blevet tilovers at indtage til Eiendom.
Now hua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Joshua gammel og langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og langt opp i årene, og det gjenstår enda mye land å innta.
Now Joshua was old and advanced in years; and the LORD said to him, You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old and stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Nå var Josva gammel og godt oppe i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og godt oppe i årene, og det gjenstår ennå mye land å innta.
Josva var blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men mye land er ennå ikke inntatt.
Nå var Josva gammel og høy i alder, og Herren sa til ham: Du er gammel og godt opp i årene, og det er fortsatt mye land igjen å innta.
Nå var Josva gammel og full av år; og Herren sa til ham: Du er gammel og full av år, og det er fortsatt mye land som skal erobres.
Now whan Iosua was olde and wel stricken in age, the LORDE sayde vnto him: Thou art olde & well aged,
Nowe when Ioshua was olde, and striken in yeeres, the Lord said vnto him, Thou art olde and growen in age, and there remaineth exceeding much land to be possessed:
Iosuah was olde, and stricken in yeres, and the Lorde sayde vnto him: Thou art olde, and stricken in yeres, and there remaineth yet exceeding muche lande to be possessed.
¶ Now Joshua was old [and] stricken in years; and the LORD said unto him, Thou art old [and] stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Yahweh said to him, You are old and well stricken in years, and there remains yet very much land to be possessed.
And Joshua is old, entering into days, and Jehovah saith unto him, `Thou hast become aged, thou hast entered into days; as to the land, very much hath been left to possess.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and well stricken in years; and Jehovah said unto him, Thou art old and well stricken in years, and there remaineth yet very much land to be possessed.
Now Joshua was old and full of years; and the Lord said to him, You are old and full of years, and there is still very much land to be taken.
Now Joshua was old and well advanced in years. Yahweh said to him, "You are old and advanced in years, and there remains yet very much land to be possessed.
The Lord Speaks to Joshua When Joshua was very old, the LORD told him,“You are very old, and a great deal of land remains to be conquered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter mange dager, da Herren hadde gitt Israel hvile fra alle deres fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og avansert i alder.
2Josva kalte til seg hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og oppsynsmenn, og sa til dem: 'Jeg er gammel og avansert i alder.'
2Dette er det landet som gjenstår: Alle distriktene til filisterne og hele gesuritternes område.
2Blant Israels barn var det fortsatt sju stammer som ikke hadde fått tildelt sin arv.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
11Gå gjennom leiren og befal folket: Gjør i stand forsyninger, for om tre dager skal dere gå over Jordan-elven for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere.
12Til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, sa Josva:
13Husk befalingen som Herrens tjener Moses ga dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.
28Men gi Josva sitt oppdrag. Forsterk og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og få dem til å arve det landet du ser.’
7Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
2Han sa til dem: «I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over denne Jordan.'
3Herren din Gud vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkeslagene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
39Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, talte Herren til Josva, sønn av Nun, som hadde tjent Moses.
2Herren sa: Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste som overlevde Josva og som hadde sett alle de store gjerningene som Herren hadde gjort for Israel, levde.
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde i en alder av hundre ti år.
15Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter kan dere vende tilbake til landet dere eier og bosette dere der, det landet Herrens tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
15Herren talte til Josva og sa:
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
1Da hele folket hadde krysset Jordan, sa Herren til Josva:
22For jeg skal dø i dette landet; jeg skal ikke krysse Jordan, men dere skal krysse over og ta det gode landet i eie.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
1Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.
1Og Herren talte til Josva og sa:
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: ‘Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle kongerikene som du er i ferd med å krysse over til.
29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
14Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg til å dø. Kall Josva og stå frem i telthelligdommen, så vil jeg gi ham oppdraget.» Moses og Josva gikk og trådte frem i telthelligdommen.
1Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å gå inn og innta land som tilhører folkeslag større og sterkere enn deg, med store byer befestet helt opp mot himmelen.
15Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og Josva utførte det. Han unndro intet av alt det som Herren hadde befalt Moses.
16Josva tok hele dette landet, fjellene, hele Negev, alle Gosen land, lavlandet, Arabaen, Israels fjell og dets lavland.
49Da de hadde fullført å fordele landet som arv etter dets grenser, gav Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, midt iblant dem.
8Så hold derfor alle de budene som jeg gir deg i dag, slik at du kan være sterk og gå inn og innta det landet som dere går over for å ta i eie.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.
2Herren sa til Josva: 'Se, jeg har overgitt Jeriko og dens konge, de mektige krigerne, i dine hender.'
51Tal til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan til Kanaans land,
18På den tiden befalte jeg dere og sa: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet som eiendom. Alle våpenføre menn skal gå over før deres brødre, Israels barn, rustet til strid.