Josva 18:3
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
and Joshua saith unto the sons of Israel, `Till when are ye remiss to go in to possess the land which He hath given to you, Jehovah, God of your fathers?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.
9De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.
2Blant Israels barn var det fortsatt sju stammer som ikke hadde fått tildelt sin arv.
15Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter kan dere vende tilbake til landet dere eier og bosette dere der, det landet Herrens tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven.
18På den tiden befalte jeg dere og sa: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet som eiendom. Alle våpenføre menn skal gå over før deres brødre, Israels barn, rustet til strid.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
11Gå gjennom leiren og befal folket: Gjør i stand forsyninger, for om tre dager skal dere gå over Jordan-elven for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere.
12Til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, sa Josva:
13Husk befalingen som Herrens tjener Moses ga dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
39Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
31For dere skal krysse over Jordan for å gå inn og ta det landet som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
7Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
3Herren din Gud vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkeslagene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.
28Men gi Josva sitt oppdrag. Forsterk og oppmuntre ham, for han skal lede dette folket over og få dem til å arve det landet du ser.’
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
4Velg ut tre menn fra hver stamme, og jeg skal sende dem ut. De skal reise gjennom landet og beskrive det etter deres arverett, og så skal de komme tilbake til meg.
20inntil Herren gir deres brødre hvile som dere har, og de også tar i besittelse det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Så skal dere vende tilbake, hver mann til sitt eget land som jeg har gitt dere.
21Og jeg befalte Josva på den tiden og sa: ‘Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Herren vil gjøre det samme med alle kongerikene som du er i ferd med å krysse over til.
6Da Josva lot folket gå, dro Israels barn hver til sin arv for å innta landet.
53Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet til eie.
1Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.
2Herren sa: Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
3Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, slik jeg lovte Moses.
4Nå har Herren deres Gud gitt fred til deres brødre, slik han har lovet dem. Gå nå tilbake til teltleirene deres i det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
24Så kom barna deres og tok landet i eie. Du underkuet foran dem landets innbyggere, kananittene, og ga dem i deres hånd, både deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ville.
9For dere har ennå ikke kommet til stedet for hvile og den arven som Herren deres Gud gir dere.
6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
22og landet er underlagt Herrens kontroll, da kan dere vende tilbake og være fri fra skyld både overfor Herren og Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herrens åsyn.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
1Etter mange dager, da Herren hadde gitt Israel hvile fra alle deres fiender rundt omkring, og Josva var blitt gammel og avansert i alder.
23Så nå, etter at Herren, Israels Gud, har drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, skulle du så ta deres land?
8Så hold derfor alle de budene som jeg gir deg i dag, slik at du kan være sterk og gå inn og innta det landet som dere går over for å ta i eie.
9Og for at dere kan leve lenge i det landet som Herren sverget å gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
43Så ga Herren Israel hele landet som han hadde sverget å gi deres fedre. De tok det i eie og bosatte seg der.
8Mennene gjorde seg klar og dro av sted. Josva befalte dem som dro for å beskrive landet: Gå og reis gjennom landet og beskriv det, og kom så tilbake til meg. Her i Shiloh skal jeg kaste lodd for dere for Herrens åsyn.
51Tal til Israels barn og si til dem: Når dere går over Jordan til Kanaans land,
5Ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet går du inn for å eie deres land, men på grunn av disse folkenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle den ed Herren sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?