4 Mosebok 16:31
Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem,
Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.
Og det skjedde, da han fikk talt disse ordene, at jorden revnet under dem:
Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde talt disse ordene, revnet jorden under dem,
As soon as he finished speaking all these words, the ground beneath them split apart.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale alle disse Ord, da revnede Jorden, som var under dem.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem delte seg i to.
And it came to pass, when he had finished speaking all these words, that the ground split apart that was under them.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem;
Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem,
Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Mens disse ordene var på hans lepper, delte jorden seg under dem.
And as soone as he had made an ende of speakynge all these wordes the grounde cloue asunder that was vnder the
And wha he had spoke out all these wordes, ye groude cloue asunder vnder the,
And assoone as he had made an ende of speaking all these wordes, euen the ground claue asunder that was vnder them,
And assoone as he had made an ende of speaking al these wordes, the ground cloue asunder that was vnder them:
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that [was] under them:
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
And it cometh to pass at his finishing speaking all these words, that the ground which `is' under them cleaveth,
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And while these words were on his lips, the earth under them was parted in two;
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
When he had finished speaking all these words, the ground that was under them split open,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods.
33De med alt som tilhørte dem fór levende ned i dødsriket. Jorden dekket over dem, og de ble utslettet fra menigheten.
34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
35Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
29'Hvis disse menn dør en naturlig død, som alle mennesker, og de straffes med hva alle mennesker straffes med, da har ikke Herren sendt meg.'
30'Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har hånet Herren.'
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, innkalte til menigheten, som reiste seg mot Moses og Aron i Korahs opprør, da de gjorde opprør mot Herren.
10Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
11Men Korahs sønner døde ikke.
5Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron:
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
22Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
23Herren talte til Moses:
24'Tal til menigheten og si: Gå bort fra omkring boligene til Korah, Datan og Abiram.'
25Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
27Så gikk de bort fra omkring Korahs, Datans og Abirams boliger, og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine sammen med sine koner, sine sønner og sine små barn.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'
8Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!'
4Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
19Jorden brytes helt i stykker, jorden revner fullstendig, jorden rystes voldsomt.
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok initiativ sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var fra Rubens stamme.
16Se, de fikk etter Bileams råd Israelittene til å være troløse mot Herren gjennom Peor-hendelsen, slik at en dødelig plage rammet Herrens menighet.
6De må bo i fryktelige raviner, i jordhuler og fjellsprekker.
37de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp.
2Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
17Ellers vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke kommer regn. Jorden vil ikke gi sin grøde, og dere skal snart gå til grunne fra det gode landet som Herren gir dere.
33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
16De ble rykket bort før deres tid, en flod skylte bort deres grunnvoll.
5Dypene dekket dem, de sank ned i vannet som steiner.
5Jorden, hvorfra brød kommer, under den er det omdannet som av ild.
23Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store brannen av sinne?'
16Havets bunn synliggjordes, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved hans neses ånde.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.