5 Mosebok 11:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
  • Sal 78:14-72 : 14 Han ledet dem med sky om dagen og med ildens lys om natten. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke, som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann flomme ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken. 18 De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel. 19 De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?» 20 «Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?» 21 Når Herren hørte dette, ble han harm, en ild brøt ut mot Jakob, vrede kom opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel ga han befaling til skyene ovenfra og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen. 25 Menneskene åt englebrød; han sendte dem mat til overflod. 26 Han lot østavinden blåse i himmelen og ved sin kraft førte han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt deres boliger. 29 Så åt de og ble overmett, for han ga dem hva de ønsket. 30 De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn. 32 Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger. 33 Derfor tok han deres dager bort som en vind, og deres år ved brå ende. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke stødig hos ham; de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige. 42 De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undergjerninger på Soans mark. 44 Da han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannstrømmer. 45 Han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og froskene som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper og deres arbeid til gnagende insekter. 47 Han slo deres vinranker med hagel og deres morbærtrær med frost. 48 Han ga deres kveg over til hagel, og deres buskap til lyn. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, raseri, harme og nød, som utsendelser av onde engler. 50 Han lot sin vrede slippe fri; han sparte dem ikke fra døden, men ga deres liv over til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, blomsten av deres kraft i Kams telt. 52 Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet. 54 Så førte han dem til sitt hellige land, fjellet han ervervet med sin høyre hånd. 55 Han drev nasjonene bort foran dem og delte ut arven til dem med line. Han lot Israels stammer slå seg ned i deres telt. 56 Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte bort og brøt troen, akkurat som deres fedre; de var som en upålitelig bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme. 59 Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, det teltet han reiste blant menneskene. 61 Han ga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han lot sitt folk falle for sverdet og ble meget harm på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; deres jomfruer fikk ingen bryllupssang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Herren våknet som fra søvn, som en helt som roper etter å ha drukket vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, fjellet Sion, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. 71 Fra å følge diegivende sauer, hentet han ham for å være hyrde for Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han gjette dem med et oppriktig hjerte og ledet dem med kyndige hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 Han bredte ut en sky til dekke og en ild til å lyse opp natten. 40 De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og det veltet ut vann; det strømmet som en elv gjennom ørkenen.
  • Sal 106:12-48 : 12 Så trodde de på Hans ord, de sang Hans lovsang. 13 De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd. 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod. 39 Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv. 41 Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3De så ikke hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land.

    4De så ikke hva han gjorde mot Egypts hær, mot hestene og vogner, hvordan han lot vannet i Sivsjøen oversvømme dem mens de jaget etter dere, og hvordan Herren ødela dem til denne dag.

  • 79%

    31og i ørkenen, hvor du så hvordan Herren din Gud bar deg slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk til dere nådde dette stedet.

    32Men i dette nektet dere å tro på Herren deres Gud

    33som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.

    34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:

  • 77%

    6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.

    7For deres egne øyne har sett alle de store gjerninger som Herren har gjort.

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere forlot Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere drepte fullstendig.

  • 19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.

  • 76%

    5Jeg sendte Moses og Aron, og jeg plaget Egypt med de gjerninger jeg gjorde midt blant dem, og etterpå førte jeg dere ut.

    6Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.

    7De ropte til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde lenge i ørkenen.

  • 75%

    15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med giftige slanger og skorpioner, et tørt land uten vann. Han som lot vann strømme ut av den harde klippen for deg.

    16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, slik at han kunne gjøre vel mot deg i din senere tid.

  • 75%

    7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.

  • 6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.

  • 2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere i ørkenen i førti år, så dere kunne innta amorittenes land.

  • 11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

  • 23For Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan foran dere til dere hadde krysset over, akkurat som Han gjorde med Rødehavet da Han tørket det ut foran oss til vi hadde krysset over.

  • 34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk fra et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved undere, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm og ved store og forferdelige gjerninger, slik som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres?

  • 25Brakte dere meg offer og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt,

  • 73%

    22Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.

  • 11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.

  • 2De store prøvelsene som øynene dine har sett, disse store tegn og under.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.

  • 20Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.

  • 9Jeg reddet dere fra egypternes makt og alle fiender som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og ga dere deres land.

  • 5Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og våget ikke å gå opp på fjellet. Han sa:

  • 16Dere så deres avskyelige idoler og avgudsbilder, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde med seg.

  • 15For også Herrens hånd var mot dem for å tilintetgjøre dem fra leiren til de var omkommet.

  • 28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 26Herren talte til Moses og til Aron og sa:

  • 6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 21I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ingenting; klærne ble ikke utslitte, og føttene hovnet ikke opp.

  • 7Vi tok deres land og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvdelen av Manasses stamme.