5 Mosebok 11:6
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husfolket deres og teltene deres og alt som var i deres eie, midt blant hele Israel.
og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
Hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres familier, telt og alt det som levde blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, som er Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og oppslukte dem, deres hus og teltene deres, og alt som var i deres eie, midt i hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres hus, telt og all deres eiendom midt blant hele Israel.
And what He did to Dathan and Abiram, sons of Eliab, son of Reuben, when the earth opened its mouth and swallowed them, their households, tents, and everything that followed them, in the midst of all Israel.
og hvad han gjorde ved Dathan og Abiram, Eliabs Sønner, som var Rubens Søn, at Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og deres Huse og deres Pauluner og alt levende Væsen, som var i Følge med dem, midt iblandt det ganske Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;
And what He did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened its mouth, and swallowed them up, their households, their tents, and all the possessions that were among them, in the midst of all Israel:
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem og deres familier, deres telt og alt levende som fulgte dem, midt iblant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres husstander, telt og alt levende som var hos dem, midt i hele Israel.
Og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem med sine husfolk, sine telt og alle levende vesener som fulgte dem, midt blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres familier, telt og alt levende som tilhørte dem, for hele Israels øyne.
ad what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben, how the erth opened hir mouth ad swalowed the with their housholdes and their tentes, ad all their substace that was in their possessio, in the myddes of Israel.
what he dyd vnto Dathan and Abiram the children of Eliab the sonne of Ruben, how the earth opened hir mouth and swalowed them with their housholdes & tetes all their good that they had in the myddes amonge all Israel.
And what he did vnto Dathan & Abiram the sonnes of Eliab ye sonne of Reuben, when the earth opened her mouth, & swallowed them with their housholds and their tents, and all their substance that they had in the middes of al Israel.
And what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben: howe the earth opened her mouth and swalowed them, with their housholdes & their tentes, and all their substaunce that was in their possession, in the middes of Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that [was] in their possession, in the midst of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and that which He hath done to Dathan, and to Abiram, sons of Eliab, sons of Reuben, when the earth hath opened her mouth and swalloweth them, and their houses, and their tents, and all that liveth, which is at their feet, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
And what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; when they went down into the open mouth of the earth, with their families and their tents and every living thing which was theirs, before the eyes of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
or what he did to Dathan and Abiram, sons of Eliab the Reubenite, when the earth opened its mouth in the middle of the Israelite camp and swallowed them, their families, their tents, and all the property they brought with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk.
18En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.
30'Men hvis Herren skaper noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse menn har hånet Herren.'
31Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
32Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods.
33De med alt som tilhørte dem fór levende ned i dødsriket. Jorden dekket over dem, og de ble utslettet fra menigheten.
34Og hele Israel som var omkring dem, flyktet ved deres rop, for de sa: 'For at ikke jorden også skal sluke oss!'
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, innkalte til menigheten, som reiste seg mot Moses og Aron i Korahs opprør, da de gjorde opprør mot Herren.
10Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
11Men Korahs sønner døde ikke.
3De så ikke hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land.
4De så ikke hva han gjorde mot Egypts hær, mot hestene og vogner, hvordan han lot vannet i Sivsjøen oversvømme dem mens de jaget etter dere, og hvordan Herren ødela dem til denne dag.
5Dere så hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
23Herren talte til Moses:
24'Tal til menigheten og si: Gå bort fra omkring boligene til Korah, Datan og Abiram.'
25Moses reiste seg og gikk bort til Datan og Abiram, og Israels eldstefulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
27Så gikk de bort fra omkring Korahs, Datans og Abirams boliger, og Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine sammen med sine koner, sine sønner og sine små barn.
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, tok initiativ sammen med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, som var fra Rubens stamme.
7For deres egne øyne har sett alle de store gjerninger som Herren har gjort.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
11Det er derfor du og hele din flokk samler dere mot Herren. Hva er Aron, at dere klager mot ham?'
12Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke!'
13'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til telthelligdommen, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron:
21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'
33Mens kjøttet ennå var mellom deres tenner, før det ble tygget, ble Herrens vrede opptent mot folket, og Herren slo dem med en veldig pest.
2Da gikk det ut en ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
3Vår far døde i ørkenen. Han tilhørte ikke den gjengen som gjorde opprør mot Herren sammen med Korah, men døde på grunn av sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
1Folket begynte å klage åpenlyst om sin ulykke i Herrens øyne. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent. Herrens ild brøt ut blant dem og fortærte de ytterste delene av leiren.
12La oss svelge dem levende som dødsriket gjør, hele, som de som går ned i graven.
16Moses sa til Korah: 'Du og hele din flokk skal være foran Herren i morgen, du og de, og Aron også.'
16Se, de fikk etter Bileams råd Israelittene til å være troløse mot Herren gjennom Peor-hendelsen, slik at en dødelig plage rammet Herrens menighet.
20Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, svek ved å ta av det som var viet til utryddelse, og vreden rammet hele Israels menighet? Han var jo bare én mann, men han døde for sin synd.
6Moses, Herrens tjener, og Israels barn slo dem og Moses, Herrens tjener, ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme.
8Moses sa til Korah: 'Hør, Levitter!'
17Ellers vil Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke kommer regn. Jorden vil ikke gi sin grøde, og dere skal snart gå til grunne fra det gode landet som Herren gir dere.
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
22Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
6'Gjør dette, Korah og hele deres flokk: Ta dere fyrfat.'
3da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet opp mot oss.
37de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
23Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store brannen av sinne?'
35De åt opp hver plante i deres land og fortærte avlingen av deres mark.
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.