4 Mosebok 24:11
Nå flykt til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i å få ære.»
Nå flykt til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i å få ære.»
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
'Nå, dra bort til ditt hjem! Jeg sa at jeg ville ære deg, men se, Herren har hindret deg fra å oppnå ære.'
Gå derfor nå, flykt til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Derfor, dra nå tilbake til ditt sted; jeg hadde håpet å gi deg stor heder, men nå ser du, Herren har holdt deg tilbake fra å motta den.
Nå må du dra hjem; jeg hadde tenkt å hedre deg, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
«Gå nå hjem til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra å få ære.»
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Derfor, fly nå tilbake til ditt sted! Jeg hadde tenkt å opphøye deg til stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
Now leave and go home! I said I would reward you handsomely, but the LORD has kept you from being rewarded.'
Og nu fly du til dit Sted; jeg har sagt: Jeg vil visseligen ære dig, men see, Herren haver forhindret dig fra denne Ære.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Gå nå til ditt eget sted! Jeg tenkte å hedre deg stort, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.»
Therefore now flee to your place: I thought to promote you to great honor; but, lo, the LORD has kept you back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
«Så fly nå til ditt eget land: Jeg hadde tenkt å ære deg stort; men se, Herren har hindret deg fra ære.»
Gå nå til ditt sted; jeg har sagt at jeg ville hedre deg rikt, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære.
and now gett the quyckly vnto thi place. I thoughte that I wolde promote the vnto honoure but the Lorde hath kepte the backe from worshepe.
& now get the hece to yi place. I thoughte yt I wolde promote the vnto honoure, but the LORDE hath kepte the backe from that worshipe.
Therefore nowe flee vnto thy place: I thought surely to promote thee vnto honour, but loe, the Lorde hath kept thee backe from honour.
Therfore nowe get thee quickly vnto thy place: I thought that I would promote thee vnto honour, but lo the Lord hath kept thee backe from worship.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Therefore now flee you to your place: I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor.
and now, flee for thyself unto thy place; I have said, I do greatly honour thee, and lo, Jehovah hath kept thee back from honour.'
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Go back quickly to the place you came from: it was my purpose to give you a place of honour, but now the Lord has kept you back from honour.
Therefore now flee you to your place! I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor."
So now, go back where you came from! I said that I would greatly honor you, but now the LORD has stood in the way of your honor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Bileam sa til Balak: «Sa jeg ikke nettopp til dine sendebud, som du sendte til meg,?
13om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, så kan jeg ikke gjøre noe, hverken godt eller ondt, ut fra mitt eget hjerte? Det som Herren taler, det må jeg tale.
14Nå, se, jeg går tilbake til mitt folk. Kom, jeg skal råde deg om hva dette folket vil gjøre mot ditt folk i de siste dager.»
11Da sa Balak til Bileam: 'Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbanne mine fiender, men se, du har velsignet dem rikelig.'
12Han svarte og sa: 'Må jeg ikke vokte å tale det som Herren legger i min munn?'
13Så sa Balak til ham: 'Kom, la oss gå til et annet sted hvor du bare kan se en del av dem, og ikke alle. Forbann dem derfra for min skyld.'
10Da ble Balak sint på Bileam, slo sammen hendene og sa til ham: «Jeg kalte deg for å forbande mine fiender, men se, du har allerede tre ganger velsignet dem.
25Balak sa til Bileam: 'Hvis du ikke kan forbanne dem, så la være å velsigne dem også.'
26Men Bileam svarte Balak: 'Har jeg ikke sagt deg at alt Herren taler, det må jeg gjøre?'
27Balak sa til Bileam: 'Kom, la meg ta deg til et annet sted. Kanskje Gud godtar at du forbanner dem derfra for min skyld.'
9Balak, Sippurs sønn, kongen i Moab, reiste seg og kjempet mot Israel. Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam. Han måtte velsigne dere, og slik reddet jeg dere fra hans hånd.
10Bileam svarte Gud: 'Balak, Sippors sønn, Moabs konge, har sendt bud til meg:
11Se, folk har kommet ut fra Egypt, og de dekker jordens overflate. Kom nå, forbann dem for meg. Kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut.'
12Men Gud sa til Bileam: 'Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.'
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: 'Gå tilbake til ditt eget land, for Herren nekter å la meg gå med dere.'
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: 'Bileam nektet å komme med oss.'
15Balak sendte igjen høvdinger, flere og mer ansette enn de første.
16De kom til Bileam og sa til ham: 'Så sier Balak, Sippors sønn:
5Herren la et ord i Bileams munn og sa: 'Vend tilbake til Balak og tal på denne måten.'
25Så reiste Bileam seg og dro tilbake til sitt sted. Balak gikk også sin vei.
6Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
7Moabs eldste og Midjans eldste dro av sted med lønn for spådomskunster i hånden. De kom til Bileam og la frem Balaks ord for ham.
8Bileam sa til dem: 'Bli her over natten, så skal jeg gi dere svar etter hva Herren taler til meg.' Så ble Moabs høvdinger hos Bileam.
15Bileam sa til Balak: 'Vent her ved ditt brennoffer mens jeg møter Gud der.'
16Herren møtte Bileam, la et ord i hans munn og sa: 'Vend tilbake til Balak og tal på denne måten.'
17Da han kom tilbake, sto Balak ved sitt brennoffer, med Moabs høvdinger med seg, og Balak sa til ham: 'Hva har Herren sagt?
18Bileam løftet sin lignelse og sa: 'Reis deg, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn.'
30Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling, heller ikke i den tiende generasjon skal noen av deres etterkommere komme inn i Herrens forsamling til evig tid.
5Dette er fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia til å forbanne dere.
7Så løftet Bileam sin lignelse og sa: 'Fra Aram førte Balak, Moabs konge, meg, fra Østens fjell: Kom, forbann Jakobs folk for meg, og kom, forarg Israel.'
8Hvordan kan jeg forbanne dem som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg forarge dem som Herren ikke har forarget?
3Bileam sa til Balak: 'Stå ved ditt brennoffer mens jeg går. Kanskje Herren kommer for å møte meg, og hva han åpenbarer for meg, vil jeg fortelle deg.' Så gikk han avsted til et ensomt sted.
7For det er bedre at det blir sagt til deg: 'Stig opp hit,' enn at du skal bli ydmyket for en adelsmann som dine øyne har sett.
1Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
25Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kjeklet han med Israel eller kjempet han mot dem?
18Han vil slynge deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine stridsvogner, ditt pryd, være til skam for din herres hus.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.