Salmenes bok 136:10
Han som slo egyptene i deres førstefødte, evig varer hans miskunn.
Han som slo egyptene i deres førstefødte, evig varer hans miskunn.
Til ham som slo Egypt i dets førstefødte; for hans miskunn varer evig.
Han som slo Egypt blant deres førstefødte, for evig varer hans miskunn.
Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
Den som rammet Egypt ved å drepe deres førstefødte, for hans trofasthet varer evig.
Han som slo Egypt ved deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
Til ham som slo Egypt blant deres førstefødte; for hans miskunn varer evig:
han som felte egypterne ved deres førstefødte, for hans kjærlighet varer evig,
Han som slo Egypt ved deres førstefødte, hans miskunn varer evig.
Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
Til ham som slo Egypts førstefødte, for hans miskunn varer evig.
Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
To Him who struck down the firstborn of Egypt, for His steadfast love endures forever.
han, som slog Ægypterne paa deres Førstefødte, thi hans Miskundhed er evindelig,
To him that smote Egypt in their firstborn: for his mercy endureth for ever:
Til ham som slo Egypt i deres førstefødte; for hans miskunn varer evig.
To him who struck Egypt in their firstborn: for his mercy endures forever:
To him that smote Egypt in their firstborn: for his mercy endureth for ever:
Han som slo de førstefødte i Egypt, for hans kjærlighet varer evig.
Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, evig er hans miskunn.
Han som slo Egypt ved deres førstefødte; for hans miskunn varer evig.
Han som slo de førstefødte i Egypt, hans miskunn varer evig.
To him that smote Egypt in their first-born; For his lovingkindness [endureth] for ever;
Which smote Egipte with their firstborne, for his mercy endureth for euer.
Which smote Egypt with their first borne, (for his mercie endureth for euer)
Who smote Egypt with their first borne: for his mercy endureth for euer.
¶ To him that smote Egypt in their firstborn: for his mercy [endureth] for ever:
To him who struck down the Egyptian firstborn; For his loving kindness endures forever;
To Him smiting Egypt in their first-born, For to the age `is' His kindness.
To him that smote Egypt in their first-born; For his lovingkindness `endureth' for ever;
To him that smote Egypt in their first-born; For his lovingkindness [endureth] for ever;
To him who put to death the first-fruits of Egypt: for his mercy is unchanging for ever:
To him who struck down the Egyptian firstborn; for his loving kindness endures forever;
to the one who struck down the firstborn of Egypt, for his loyal love endures,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
13Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
14Og førte Israel gjennom midten av den, evig varer hans miskunn.
15Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
17Han som slo store konger, evig varer hans miskunn.
18Og drepte mektige konger, evig varer hans miskunn.
19Sihon, amorittenes konge, evig varer hans miskunn.
20Og Og, kongen av Bashan, evig varer hans miskunn.
21Og gav deres land til arv, evig varer hans miskunn.
22Til arv for Israel, hans tjener, evig varer hans miskunn.
23Han som husket oss i vår lavhet, evig varer hans miskunn.
24Og befridde oss fra våre fiender, evig varer hans miskunn.
25Han som gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
26Pris himmelens Gud, evig varer hans miskunn.
1Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2Pris Gud, alle guders Gud, evig varer hans miskunn.
3Pris Herren, herrenes Herre, evig varer hans miskunn.
4Han som alene gjør store under, evig varer hans miskunn.
5Han som med visdom skapte himmelen, evig varer hans miskunn.
6Han som utstrakte jorden over vannene, evig varer hans miskunn.
7Han som gjorde de store lysene, evig varer hans miskunn.
8Solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn.
9Månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
2La Israel nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
3La Arons hus nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
4La dem som frykter Herren nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
8Han slo Egypts førstefødte, både menneske og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
10Han slo mange folk og drepte mektige konger.
1Halleluja! Takk Herren, for Han er god, Hans miskunnhet varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
1Lov Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.
34Takke Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
2For hans miskunn er mektig over oss, og Herrens sannhet varer til evig tid. Halleluja!
17Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn.
8Han husker alltid sin pakt, ordet han påla i tusen slektsledd.
29Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i landet Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen, til den førstefødte av den fangne som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.
5For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra generasjon til generasjon.
18Herren skal regjere evig og alltid.
3De så ikke hans tegn og gjerninger som han gjorde i Egypt mot farao, kongen av Egypt, og mot hele hans land.
4Mens egypterne gravla dem Herren hadde slått, alle førstefødte. Og Herren holdt dom over dets guder.
13I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
36Han slo hver førstefødt i deres land, deres førstegrøde av styrke.
50Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene, Herre, og synge lovsang til ditt navn.
15Da Farao holdt dem tilbake og ville ikke gi dem lov til å dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og blant dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt hannkjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg ut.»
12Jeg skal dra gjennom Egypt denne natten og slå ihjel alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle Egypts guder. Jeg er Herren.