2 Mosebok 15:13
I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.
In Your steadfast love, You led the people You redeemed; in Your strength, You guided them to Your holy dwelling.
Du haver ført dette Folk, som du haver forløst, ved din Miskundhed; du ledsagede (dem) med din Styrke til din Helligheds Bolig.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig.
In your mercy you have led forth the people whom you have redeemed: you have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
I din godhet ledet du folket som du har forløst. Du har ført dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
And thou cariedest with thy mercie this people which thou deliueredest, ad broughtest the with thy strength vnto thy holie habitacion.
Thou of yi very mercy hast led this people, whom thou hast delyuered, and with yi strength thou hast brought them vnto the dwellynge of thy Sanctuary.
Thou wilt by thy mercie cary this people, which thou deliueredst: thou wilt bring them in thy strength vnto thine holy habitation.
Thou in thy mercie hast caryed this people which thou hast redeemed, and hast brought them in thy strength vnto thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided [them] in thy strength unto thy holy habitation.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou hast led forth in Thy kindness The people whom Thou hast redeemed. Thou hast led on in Thy strength Unto Thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
In your mercy you went before the people whom you have made yours; guiding them in your strength to your holy place.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
By your loyal love you will lead the people whom you have redeemed; you will guide them by your strength to your holy dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden oppslukte dem.
15Du er den Gud som gjør under. Du har gjort din kraft kjent blant folkene.
20Din vei var gjennom havet, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
21Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, og med stor frykt.
11Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
13Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
14Og førte Israel gjennom midten av den, evig varer hans miskunn.
15Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
10Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.
11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.
12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
52Men han ledet sitt folk ut som får og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
18Så førte Gud folket den omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro ut av Egypt vel rustet.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og brakte dem vann fra klippen når de var tørste. Du bød dem gå inn og ta landet i eie, det som du hadde sverget at du ville gi dem.
15Du går med dine hester gjennom havet, gjennom hopen av mange vann.
29Men de er ditt folk, din arv, som du førte ut med din store makt og utstrakte arm.
10Det er dine tjenere og ditt folk som du har løskjøpt med din store kraft og din sterke hånd.
51For de er ditt folk og din arv som du førte ut av Egypt, fra jernovnens smelteovn.
43Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
12Som førte Moses ved sin herlige arm, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
13som førte dem gjennom dypene som en hest i ørkenen, uten å snuble?
14Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
10Du pustet med din ånde, havet dekket dem; de sank som bly i det mektige vannet.
16Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi.
17Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det sted du, Herre, har gjort til din bolig, helligdommen Herre, som dine hender har grunnlagt.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
9Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
10Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.
7Vis din underfulle miskunn, du som frelser dem som tar sin tilflukt til din høyre hånd, fra dem som står opp mot dem.
20Men dere har Herren tatt, og han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
19Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå.
6Din høyre hånd, Herre, er strålende i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fiender.
7I din storhets overflod knuser du dem som reiser seg mot deg. Du sender din vrede; den fortærer dem som strå.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
8Men fordi Herren elsket dere og holdt edene som han sverget til deres fedre, har han ført dere ut med en mektig hånd og løskjøpt dere fra slavehuset, fra faraoen, kongen av Egypt.
13For din miskunnhet er stor mot meg, du har reddet min sjel fra den dypeste dødsriket.
7Jeg fjernet byrden fra hans skulder; hans hender slapp kurven.
4For jeg førte deg opp fra landet Egypt og frikjøpte deg fra slavehuset. Og jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
19For hesten til Farao og hans vognkjørere dro Herrens vann tilbake over dem, men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, deres ypperste kommandanter druknet i Rødehavet.
3Bøy ditt øre til meg, skynd deg å redde meg. Vær mitt sterke berg, en festning til å frelse meg.
16Løft staven din og rekk hånden ut over havet, og del det, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.'
21Og hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe som sitt folk og gjøre seg et navn med store og fryktinngytende gjerninger ved å drive ut nasjoner for ditt folk, som du forløste fra Egypt?
7Og han førte dem på den rette veien, så de kunne gå til en by hvor de kunne bo.
10Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?
1Til korlederen. En salme av Korah-sønnene.