Salmenes bok 78:40
Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte har de provosert ham i ørkenen, og gjort ham bedrøvet i villmarken!
Hvor ofte provoserte de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte freistet de ham i ørkenen og gjorde ham vondt i ødemarken!
Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
How often they provoked Him in the wilderness and grieved Him in the wasteland!
Hvor tidt forbittrede de ham i Ørken, de bedrøvede ham i de øde Stæder.
How oft did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!
Hvor ofte utfordret de Ham i ørkenen, og bedrøvet Ham i ødemarken!
How often did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!
How oft did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!
Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?
Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
How oft did they rebel against him in the wilderness, And grieve him in the desert!
How oft did they provoke{H8686)} him in the wilderness, and grieve{H8686)} him in the desert!
For he considered yt they were but flesh: euen a wynde that passeth awaye, and commeth not agayne.
How oft did they prouoke him in the wildernes? and grieue him in the desert?
How oft dyd they prouoke hym in the wildernes: & greeued hym in the desert?
¶ How oft did they provoke him in the wilderness, [and] grieve him in the desert!
How often they rebelled against him in the wilderness, And grieved him in the desert!
How often do they provoke Him in the wilderness, Grieve Him in the desolate place?
How oft did they rebel against him in the wilderness, And grieve him in the desert!
How oft did they rebel against him in the wilderness, And grieve him in the desert!
How frequently did they go against him in the waste land, and give him cause for grief in the dry places!
How often they rebelled against him in the wilderness, and grieved him in the desert!
How often they rebelled against him in the wilderness, and insulted him in the wastelands!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
18De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel.
19De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?»
20«Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?»
41De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige.
42De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden,
14De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
56Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
43Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.
44Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.
38Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.
39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake.
8forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen.
9Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger.
10I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.
11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
32De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
33For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper.
10Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
58De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme.
22Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser.
16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med motbydeligheter krenket de ham.
7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.
22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,
29De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
34Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig.
30De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn,
31da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn.
32Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger.
11De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.
24De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord.
25De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.
26Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen.
26Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
16Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.
2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
2Da klandret folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, før hele denne generasjon som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.