Salmenes bok 78:40

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Hvor ofte trosset de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen. 9 Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger. 10 I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.
  • Jes 63:10 : 10 Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.
  • 4 Mos 14:11 : 11 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?
  • 5 Mos 9:21-22 : 21 Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brant den i ilden, knuste den og malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
  • Sal 78:17 : 17 Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
  • Sal 106:14-33 : 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper.
  • Sal 107:11 : 11 For de hadde gjort opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
  • Jes 7:13 : 13 Da sa Jesaja: 'Hør nå, du hus av David! Er det ikke nok at dere trettet mennesker? Må dere også trette min Gud?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.

    18De satte Gud på prøve i sitt hjerte, ved å kreve mat for sin lengsel.

    19De talte mot Gud; de sa: «Kan Gud dekke et bord i ørkenen?»

    20«Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet, men kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?»

  • 83%

    41De vendte tilbake og satte Gud på prøve og utfordret Israels Hellige.

    42De husket ikke hans kraft, dagen da han forløste dem fra fienden,

  • 14De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

  • 56Men de satte Gud på prøve og trosset Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

  • 78%

    43Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.

    44Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop.

  • 77%

    38Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.

    39Han husket at de var kjøtt, en vind som farer og ikke vender tilbake.

  • 77%

    8forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen.

    9Der prøvde deres fedre meg; de testet meg, selv om de hadde sett mine gjerninger.

    10I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.

  • 11Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge skal de nekte å tro på meg tross alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 75%

    32De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

    33For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper.

  • 10Men de var gjenstridige og opprørte hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende; han kjempet selv mot dem.

  • 58De gjorde ham vred med sine offerhauger og med sine utskårne bilder vakte de hans harme.

  • 22Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser.

  • 16De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med motbydeligheter krenket de ham.

  • 74%

    7Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

    8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.

  • 22skal ingen av de menn som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som ti ganger har fristet meg og ikke hørt på min røst,

  • 29De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 34Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte tilbake og søkte Gud oppriktig.

  • 73%

    30De mistet ikke sin lengsel, selv når maten fortsatt var i deres munn,

    31da steg Guds vrede opp mot dem, og han drepte av deres kraftige menn, og slo ned Israels unge menn.

    32Til tross for alt dette, syndet de fortsatt og trodde ikke på hans undergjerninger.

  • 11De glemte hans gjerninger og de underverk han hadde vist dem.

  • 73%

    24De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord.

    25De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst.

    26Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen.

  • 26Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser.

  • 6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?

  • 16Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.

  • 2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 72%

    2Da klandret folket Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'

    3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'

  • 13Herrens vrede ble tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, før hele denne generasjon som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.