Ruts bok 3:7
Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Og når Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ned i enden av kornhaugen; og hun kom stille, avdekket føttene hans, og la seg ned.
Da Boas hadde spist og drukket, og var i godt humør, gikk han for å legge seg ytterst ved kornbunken. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hans hjerte var oppløftet, gikk han for å legge seg ved enden av korntanken. I stillhet kom hun inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
When Boaz had finished eating and drinking and was in good spirits, he went to lie down at the far end of the grain pile. Then she came quietly, uncovered his feet, and lay down.
Der Boas havde ædet og drukket, og hans Hjerte var vel (tilmode), da kom han at lægge sig yderst i en Hob; og hun kom sagteligen og slog op ved hans Fødder, og lagde sig.
And when Boaz had eaten and dnk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Og da Boaz hadde spist og drukket, og hans hjerte var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av korndyngen. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and lay down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.
And wha Boos had eate & dronke, his hert was mery, & he came and layed him downe behynde a heape of sheues. And she came secretly, and toke vp the coueringe at his fete, and layed hir downe.
And when Boaz had eaten, and drunken, and cheared his heart, he went to lie downe at the end of the heape of corne, & she came softly, and vncouered the place of his feet, & lay downe.
And when Booz had eaten and drunken, & cheared his heart, he went to lye downe at the ende of the heape of corne: and she came softly, and lift vp the clothes of his feete, and layed her downe.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And Boaz eateth and drinketh, and his heart is glad; and he goeth in to lie down at the end of the heap; and she cometh in gently, and uncovereth his feet, and lieth down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Now when Boaz had taken meat and drink, and his heart was glad, he went to take his rest at the end of the mass of grain; then she came softly and, uncovering his feet, went to rest.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain. She came softly, uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had finished his meal and was feeling satisfied, he lay down to sleep at the far end of the grain heap. Then Ruth crept up quietly, uncovered his legs, and lay down beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
13Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
5Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
13Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
14Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
16Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
17Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
9Se hvor de høster på marken og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt mine tjenere å ikke røre deg? Når du er tørst, gå da til karlens kar og drikk av det tjenerne har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
13Så tok Boas Rut til sin kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
2Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
8Før de la seg for natten, kom hun opp til dem på taket.
4Svigerfaren, pikenes far, holdt ham tilbake, og han ble der i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen stod de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å dra. Men pikens far sa til sin svigersønn: ‘Ta deg litt mat først, så kan dere dra senere.’
6Så satte de seg ned sammen og spiste og drakk. Pikens far sa til mannen: ‘Gjør deg det mer komfortabelt og bli her natten over, så vil du føle deg bedre.’
8Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av hånden til Naomi, kjøper du også Rut moabittinnen, den avdødes enke, for å oppreise den avdødes navn over hans arv.»
35De lot sin far drikke vin den natten også. Den yngste sto opp og la seg med ham, og han merket heller ikke da hun la seg eller sto opp.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'La meg få gå inn til deg.' For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å gå inn til meg?'
26Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.