Ruts bok 3:8
Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Ved midnatt skjedde det at mannen ble forskrekket og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Ved midnatt skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten skvatt mannen til og vendte seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten ble mannen urolig og snudde seg. Da så han en kvinne som lå ved føttene hans.
Og ved midnatt ble mannen forskrekket og vendte seg om; og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Da midnatt kom, ble mannen forskrekket, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten ble mannen skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Ved midnatt ble mannen forskrekket og bøyde seg fram, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Ved midnatt, da mannen ble redd, snudde han seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten ble mannen skremt og vred seg rundt, og se, en kvinne lå ved hans føtter.
In the middle of the night, the man was startled and turned over; there was a woman lying at his feet!
Og det skede om Midnatten, da blev Manden forskrækket og greb omkring sig, og see, en Qvinde laae ved hans Fødder.
And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself: and, behold, a woman lay at his feet.
Da det ble midnatt, ble mannen redd og vendte seg om, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
And it came to pass at midnight, that the man was startled, and turned himself: and, behold, a woman lay at his feet.
And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself: and, behold, a woman lay at his feet.
Ved midnattstid våknet mannen og ble forskrekket, for se, det lå en kvinne ved føttene hans.
Og det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt, snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten ble mannen redd og bøyde seg frem; se, en kvinne lå ved føttene hans.
Midt på natten våknet mannen i frykt og reiste seg, og så en kvinne ligge ved føttene hans.
Now wha it was midnight, the man was afrayed, and groped aboute him, and beholde, a woman laye at his fete.
And at midnight the man was afraide and caught holde: and loe, a woman lay at his feete.
And at midnight, the man was afraide, and caught holde: and beholde, a woman lay at his feete.
And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself: and, behold, a woman lay at his feet.
It happened at midnight, that the man was afraid, and turned himself; and, behold, a woman lay at his feet.
And it cometh to pass, at the middle of the night, that the man trembleth, and turneth himself, and lo, a woman is lying at his feet.
And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself; and, behold, a woman lay at his feet.
And it came to pass at midnight, that the man was afraid, and turned himself; and, behold, a woman lay at his feet.
Now in the middle of the night, the man awaking from his sleep in fear, and lifting himself up, saw a woman stretched at his feet.
It happened at midnight, that the man was startled and turned himself; and behold, a woman lay at his feet.
In the middle of the night he was startled and turned over. Now he saw a woman lying beside him!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
5Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
9Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
10Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
11Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
12Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
13Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
15Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
13Så tok Boas Rut til sin kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
9Se hvor de høster på marken og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt mine tjenere å ikke røre deg? Når du er tørst, gå da til karlens kar og drikk av det tjenerne har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
13Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»
14Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
26Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
27Hennes herre stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei. Der lå hans medhustru ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
19Da døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun la seg på ham.
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
8Før de la seg for natten, kom hun opp til dem på taket.
8Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av hånden til Naomi, kjøper du også Rut moabittinnen, den avdødes enke, for å oppreise den avdødes navn over hans arv.»
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, til min kone for å oppreise den avdødes navn over hans arv, så navnet hans ikke blir utslettet fra hans slekt og fra byens port. Dere er vitner i dag.»
11Hele folket som var ved porten, og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygde opp Israels hus. Måtte du gjøre deg vel ansett i Efrata og få et berømt navn i Betlehem.
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
14De gråt igjen høyt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.