Ruts bok 4:2
Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
Boas tok ti av byens eldste og sa: «Sitt her!» Så satte de seg.
Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Så tok han ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her! Og de satte seg.
Boas tok med seg ti menn blant eldste i byen og sa til dem: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Så tok han ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg ned.
Og han ba ti eldre menn fra byen: 'Sett dere her.'
Boas hentet ti av de eldste i byen og ba dem: 'Sett dere her,' og de gjorde det.
Boas tok ti av de eldste i byen og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Han hentet ti av byens eldste og sa: «Bli sittende her med meg.» Og de satte seg.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: 'Sett dere her,' og de satte seg.
Boaz took ten men from the elders of the city and said, 'Sit here,' and they sat down.
Og han tog ti Mænd af de Ældste i Staden (til sig) og sagde: Sætter eder her; og de satte sig.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
And he took ten men from the elders of the city and said, 'Sit down here.' And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Han tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» De satte seg.
Og han tok ti av byens eldste og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
Og Boas tok ti menn blant de eldste i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg ned.
Da hentet han ti av de ansvarlige mennene i byen og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
& he toke ten men of the Elders of ye cite, & sayde: Syt you downe here. And they sat the downe.
Then he tooke ten men of the Elders of the citie, and sayd, Sit ye downe here; they sate downe.
And he toke ten men of the elders of the citie, and said: sit ye downe here. And they sat downe.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
He took ten men of the elders of the city, and said, Sit you down here. They sat down.
And he taketh ten men of the elders of the city, and saith, `Sit down here;' and they sit down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
And he took ten men of the elders of the city, and said, Sit ye down here. And they sat down.
Then he got ten of the responsible men of the town, and said, Be seated here. And they took their seats.
He took ten men of the elders of the city, and said, "Sit down here." They sat down.
Boaz chose ten of the village leaders and said,“Sit down here!” So they sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
3Så sa han til løsningsmannen: «Naomi, som er kommet tilbake fra Moabs mark, selger jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek.
4Jeg tenkte jeg ville informere deg og si: Kjøp det i nærvær av disse som sitter her og i nærvær av mitt folks eldste. Hvis du vil løse inn arven, så gjør det. Men hvis du ikke vil, så si fra til meg, så jeg vet det. For utenom deg er det ingen andre til å løse inn arven, og selv står jeg etter deg.» Han sa: «Jeg vil løse inn arven.»
5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken av hånden til Naomi, kjøper du også Rut moabittinnen, den avdødes enke, for å oppreise den avdødes navn over hans arv.»
6Løsningsmannen sa: «Da kan jeg ikke løse den inn for meg selv, for da ødelegger jeg min egen arv. Løs du inn for deg selv det jeg skulle ha løst inn, for jeg kan ikke gjøre det.»
7Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.
8Så sa løsningsmannen til Boas: «Kjøp den du!» Og han tok av seg sandalen.
9Da sa Boas til de eldste og hele folket: «Dere er i dag vitner til at jeg har kjøpt fra Naomis hånd alt som tilhørte Elimelek, Kiljon og Mahlon.
10Jeg har også kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, til min kone for å oppreise den avdødes navn over hans arv, så navnet hans ikke blir utslettet fra hans slekt og fra byens port. Dere er vitner i dag.»
11Hele folket som var ved porten, og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygde opp Israels hus. Måtte du gjøre deg vel ansett i Efrata og få et berømt navn i Betlehem.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.
2Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»
3Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
5Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»
7Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
8Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
9Se hvor de høster på marken og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt mine tjenere å ikke røre deg? Når du er tørst, gå da til karlens kar og drikk av det tjenerne har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»
11Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»
1Så kom noen av Israels eldste til meg og satte seg foran meg.
14Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»
16Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
8Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
1Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
2Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
18Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»
20Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»
21Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»
22Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»
23Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.
4De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
17Noen av de eldste i landet stod frem og sa til hele folket:
13Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo midlertidig på Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
2Mannens navn var Elimelek, hans kones navn var Noomi, og navnene på deres to sønner var Mahlon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs sletteland og ble der.
18Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'
13Så tok Boas Rut til sin kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Naomi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en løsningsmann. Måtte hans navn bli berømt i Israel!
8Da skal byens eldste kalle ham og tale til ham. Hvis han står fast og sier: "Jeg ønsker ikke å ta henne,"
10De sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.»
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.