Høysangen 4:9
Du har forført mitt hjerte, min søster, min brud, du har forført mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett kjede av din hals.
Du har forført mitt hjerte, min søster, min brud, du har forført mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett kjede av din hals.
Du har tatt hjertet mitt til fange, min søster, min brud; du har tatt hjertet mitt til fange med et eneste øyekast, med én lenke av halskjedet ditt.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, brud; du har fanget mitt hjerte med ett eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av halskjedet ditt.
Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett blikk fra øynene dine, med en kjede rundt halsen.
Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud! Du har fanget hjertet mitt med ett blikk fra øynene dine og med en kjede rundt halsen din.
Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med ett av dine øyne, med en perle fra halskjedet ditt.
Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min elskede; du har fanget mitt hjerte med et blikk fra dine øyne, med et bånd fra din hals.
Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med et av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
You have captivated my heart, my sister, my bride; you have captivated my heart with one glance of your eyes, with one jewel of your necklace.
Du haver betaget mit Hjerte, min Søster, o Brud! du haver betaget mit Hjerte med eet af dine Øine (og) med een Kjæde om din Hals.
Thou hast ravished my heart, my sister, my spouse; thou hast ravished my heart with one of thine eyes, with one chain of thy neck.
Du har erobret mitt hjerte, min søster, min brud; du har erobret mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede om halsen din.
You have ravished my heart, my sister, my spouse; you have ravished my heart with one of your eyes, with one chain of your neck.
Thou hast ravished my heart, my sister, my spouse; thou hast ravished my heart with one of thine eyes, with one chain of thy neck.
Du har fengslet mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fengslet mitt hjerte med et av dine øyne, med en av dine halskjeder.
Du har motet meg opp, min søster-brud, med ett av dine øyne, med en kjede rundt din hals.
Du har fengslet hjertet mitt, min søster, bruden min; du har fengslet hjertet mitt med ett av dine øyne, med én kjede av halsen din.
Du har tatt mitt hjerte, min søster, min brud; du har tatt mitt hjerte, med ett blikk har du tatt det, med én kjede av halsen din!
Thou hast wouded my hert (o my sister, my spouse) thou hast wounded my hert, with one of thine eyes, and with one cheyne of thy neck.
My sister, my spouse, thou hast wounded mine heart: thou hast wounded mine heart with one of thine eyes, and with a chaine of thy necke.
Thou hast with loue bewitched my heart O my sister my spouse, thou hast bewitched my heart with one of thyne eyes, and with one chayne of thy necke.
Thou hast ravished my heart, my sister, [my] spouse; thou hast ravished my heart with one of thine eyes, with one chain of thy neck.
You have ravished my heart, my sister, my bride. You have ravished my heart with one of your eyes, With one chain of your neck.
Thou hast emboldened me, my sister-spouse, Emboldened me with one of thine eyes, With one chain of thy neck.
Thou hast ravished my heart, my sister, `my' bride; Thou hast ravished my heart with one of thine eyes, With one chain of thy neck.
Thou hast ravished my heart, my sister, [my] bride; Thou hast ravished my heart with one of thine eyes, With one chain of thy neck.
You have taken away my heart, my sister, my bride; you have taken away my heart, with one look you have taken it, with one chain of your neck!
You have ravished my heart, my sister, my bride. You have ravished my heart with one of your eyes, with one chain of your neck.
You have stolen my heart, my sister, my bride! You have stolen my heart with one glance of your eyes, with one jewel of your necklace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.
11Dine lepper drypper som honning, min brud; honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som Libanons duft.
12En lukket hage er min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.
13Dine skudd er en paradis av granatepler med utsøkte frukter, hennablomster med nardeplanter,
3Dine lepper er som en skarlagensrød tråd, og din munn er skjønn. Dine tinninger bak sløret er som en flik av et granateple.
4Din hals er som Davids tårn, bygd til festningsverk. Tusen skjold henger på den, alle krigernes skjold.
5Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6Før dagen svaler og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelses høy.
7Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon. Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler og fra leopardens fjell.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli beruset, kjære venner.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak dine slør. Ditt hår er som en flokk geiter som beveger seg ned fra Gileads fjell.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor fører du din hjord til hvile? Hvor lar du den ligge ved middagstid? For hvorfor skulle jeg være som en som flakker omkring blant dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da fårenes spor og beite dine kje ved gjeterens telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med en hoppe forspann i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre i kjeder, din hals med perlerader.
13Min elskede er for meg en pose myrra, som hviler mellom mine bryst.
14Min elskede er for meg en klase hennablomster fra En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig. Vårt leie er grønt.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Dine salver dufter deilig, ditt navn er som utgytt salve; derfor elsker jomfruene deg.
4Dra meg med deg! La oss skynde oss! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede og fryde oss i deg; vi vil prise dine kjærtegn mer enn vin. Det er rett at de elsker deg.
19Som en elsket hind og en fornøyelig hjort, la hennes bryster tilfredsstille deg alltid, og vær alltid henrykt i hennes kjærlighet.
20Hvorfor vil du, min sønn, bli henrykt av en fremmed kvinne og omfavne en fremmed kvinnes fang?
6Ditt hode kroner deg som Karmel, og ditt flagrende hår er purpur, en konge lenket i sine fletter.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom sprinklene.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine bannere.
5Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som strømmer ned fra Gilead.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjære mer enn annen kjære, du vakreste av kvinner? Hva er din kjære mer enn annen kjære, siden du ber oss så inntrengende?
9Jeg sier: Jeg vil stige opp i palmen, gripe dens grener. Måtte dine bryster være som drueklaser, din pust som epleduft.
10Og din gane som den beste vin, som flyter jevnt til min elskede, nynnende på de sovendes lepper.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
4Nesten hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn til rommet der jeg ble unnfanget.
5Jeg besværger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hind: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
14Skynd deg, min elskede, og vær som gasellen eller det unge hjortekje på duftfjellene!
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gasell.
15Du er en kilde i hagene, en brønn med friskt vann, og strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, kom, sønnavind! Blås igjennom min hage, så duftene spres. La min kjæreste komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukt.
16Hans munn er full av sødme, og alt ved ham er herlighet. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
9En eneste er min due, min fullkomne, den eneste for hennes mor. Hun er den yndige til henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronninger og medhustruer, og de hyllet henne.
14Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
4Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
3Hans venstre arm lå under mitt hode, og hans høyre arm omfavnet meg.
4Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
1Om bare du var som en bror for meg, som ble ammet ved min mors bryst! Da ville jeg finne deg utendørs, kysse deg og ingen ville forakte meg for det.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og ved markens dådyr, at dere ikke vekker og heller ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.