Esters bok 5:10
Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
Haman behersket seg og dro hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresj,
Likevel behersket Haman seg. Da han kom hjem, sendte han bud og kalte sammen vennene sine og Seresj, sin kone.
Men Haman behersket seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot komme sine venner og sin kone Zeresj.
Likevel behersket Haman seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot vennene sine og sin kone Zeresj komme.
Haman lot sin sinne fare og gikk hjem. Han sendte bud etter vennene sine og sin kone Zeresh.
Men Haman holdt seg tilbake, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og Zeresh, sin kone.
Likevel behersket Haman seg; og da han kom hjem, ba han vennene sine og sin kone Zeresh komme.
Men han beholdt fatningen, dro hjem og hentet sine venner og sin kone Seres.
Likevel kontrollerte Haman seg, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og sin kone Seresj.
Likevel holdt Haman igjen. Da han kom hjem, sendte han bud og innkalte sine venner og sin kone Zeresh.
Likevel kontrollerte Haman seg, og da han kom hjem, sendte han bud etter sine venner og sin kone Seresj.
Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud etter sine venner og sin kone Zeresh.
Nevertheless, Haman restrained himself and went home. He sent for his friends and his wife Zeresh.
Men Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud og hentet sine venner og sin kone Seresj.
Men Haman holdt sig, og han kom til sit Huus; og han sendte (Bud) og lod hente sine Venner og Seres, sin Hustru.
Neverthels Haman refrained himself: and when he came home, he sent and called for his friends, and Zerh his wife.
Likevel behersket Haman seg, og da han kom hjem, sendte han bud etter vennene sine og etter sin hustru Seres.
Nevertheless Haman restrained himself, and when he came home, he sent and called for his friends and Zeresh, his wife.
Nevertheless Haman refrained himself: and when he came home, he sent and called for his friends, and Zeresh his wife.
Likevel behersket Haman seg og dro hjem, og han kalte til seg sine venner og sin kone Zeresh.
Haman holdt sin vrede tilbake, gikk hjem og kalte sammen sine venner og sin kone Zeresh.
Likevel holdt Haman seg tilbake og gikk hjem. Han sendte bud på sine venner og sin kone Zeresh.
Men han kontrollerte seg selv, gikk hjem, og sendte bud etter sine venner og sin kone Seres.
Neuertheles he refrained himselfe: and wha he came home, he sent, and called for his fredes, and Seres his wyfe,
Neuerthelesse Haman refrayned himselfe: and when he came home, he sent, and called for his friends, and Zeresh his wife.
Neuerthelesse, Haman refrained him selfe, and when he came home he sent and called for his friendes and Zares his wyfe.
Nevertheless Haman refrained himself: and when he came home, he sent and called for his friends, and Zeresh his wife.
Nevertheless Haman refrained himself, and went home; and he sent and fetched his friends and Zeresh his wife.
And Haman forceth himself, and cometh in unto his house, and sendeth, and bringeth in his friends, and Zeresh his wife,
Nevertheless Haman refrained himself, and went home; and he sent and fetched his friends and Zeresh his wife.
Nevertheless Haman refrained himself, and went home; and he sent and fetched his friends and Zeresh his wife.
But controlling himself, he went to his house; and he sent for his friends and Zeresh, his wife.
Nevertheless Haman restrained himself, and went home. There, he sent and called for his friends and Zeresh his wife.
But Haman restrained himself and went on to his home.He then sent for his friends to join him, along with his wife Zeresh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Kongen sa til Haman: "Skynd deg, ta klærne og hesten som du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av det som du har foreslått."
11Så tok Haman klærne og hesten, kledde Mordekai og red ham gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: "Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å hedre."
12Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, bedrøvet og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til det gjestebudet Ester hadde forberedt.
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi meg min anmodning og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen jeg vil gjøre for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen sier."
9Den dagen dro Haman glad og fornøyd av gårde. Men da Haman så Mordekai i kongens port, som ikke reiste seg eller rørte seg for ham, ble Haman fylt av vrede mot Mordekai.
11og Haman fortalte dem om sin rikdom, sin store familie og alt kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde blitt opphøyet over de andre fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa: "Dronning Ester inviterte bare meg sammen med kongen til festen hun holdt, og hun har også invitert meg i morgen sammen med kongen.
13Men likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens porter."
14Da sa hans kone Zeresj og alle hans venner til ham: "La dem lage en galge, femti alen høy, og i morgen tidlig be kongen om å få henge Mordekai på den. Deretter kan du dra glad til festen sammen med kongen." Dette forslaget behaget Haman, og han lot galgen gjøre klar.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og hevet ham over alle de andre lederne som var med ham.
2Og alle kongens tjenere som var ved kongens port bøyde seg ned og ga ære til Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og tilbad ham ikke.
3Da sa kongens tjenere som var ved porten til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»
4Og da de talte til ham dag etter dag, uten at han hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville stå fast, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg ned og tilba ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men i sin forakt for Mordekai alene, fordi de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte, søkte Haman å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kong Ahasverus' rike.
4Kongen sa: "Hvem er i gårdsplassen?" Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gårdsplassen til kongens palass for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: "Se, Haman står i gårdsplassen." Kongen sa: "La ham komme inn."
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: "Hva bør gjøres for den mannen som kongen ønsker å hedre?" Haman tenkte i sitt hjerte: "Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?"
7Så Haman sa til kongen: "For den mannen som kongen ønsker å hedre,
6Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut til hagetepaviljongen, mens Haman ble stående for å trygle om sitt liv hos dronning Ester, for han skjønte at ulykken var bestemt for ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagetepaviljongen til huset der vinfesten var, hadde Haman kastet seg ned på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil du også forgripe deg på dronningen mens jeg er til stede i huset? Så snart ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av evnukkene, som sto foran kongen, sa: Se, også galgen som Haman reiste til Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy. Da sa kongen: Heng ham på den.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til den fest jeg har stelt i stand for ham."
5Kongen sa: "Skynd dere å hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festen som Ester hadde gjort i stand.
1Den dagen ga kong Ahasverus dronning Ester husstanden til Haman, jødenes fiende. Og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen sin som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte videre for kongen, falt ned for hans føtter, gråtende og bønnfalt ham om å avverge onde planer som Haman agagiten hadde satt i gang mot jødene.
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
1Da kom kongen og Haman til drikkegildet hos dronning Ester.
10Da tok kongen sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai jøden: Se, jeg har gitt Hamans hus til Ester, og han selv er hengt på galgen fordi han rakte ut sin hånd mot jødene.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge dem og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å utrydde og ødelegge dem.
25Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
13Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la også imorgen bli gitt jødene i Susa tillatelse til å handle etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen."
14Kongen befalte at det skulle gjøres, og en lov ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens bud, som var gitt ved hoffmennene. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
17For dronningens handling vil bli kjent blant alle kvinnene, slik at de forakter sine ektemenn, og vil si: Kong Ahasverus befalte dronning Vashti å bli ført fram for ham, men hun kom ikke.
18Denne samme dagen vil fyrstene i Persia og Media som har hørt om dronningens handling si det til alle kongens fyrster, og det vil medføre mye forakt og sinne.
10På den syvende dagen, da kongens hjerte var fylt med vin, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmennene som tjente kong Ahasverus personlig,
8Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike, og deres lover er forskjellige fra alle andre, og de følger ikke kongens lover. Derfor er det ikke i kongens interesse å la dem være i fred.»
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, inkludert den nøyaktige summen penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å utrydde jødene.
10Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke si noe.
1Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus' vrede hadde lagt seg, husket han på Vasti, det hun hadde gjort, og det som var blitt bestemt om henne.
5Hun sa: Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og om jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å omgjøre planene som Haman, sønn av Hammedata, agagiten, skrev for å utslette jødene som er i alle kongens provinser.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.