1 Mosebok 7:22
Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.
Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.
Alt som hadde livets ånde i neseborene, av alt som var på det tørre land, døde.
Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
Alt på tørt land som hadde livets ånde, døde.
Alt som hadde livets pust i neseborene, alt som var på tørt land, døde.
Alt som hadde livets ånde, alt som var på tørr grunn, døde.
Alt det som hadde livets ånde i nesen, av alt som var på det tørre land, døde.
Alle som hadde livsånde i nesene, alle som var på det tørre land, døde.
Alle hvor livets ånde hadde funnet sted i neseborene, alt som var på den tørre jorden, døde.
Alle som hadde livsånde i nesene, alle som var på det tørre land, døde.
Alt som hadde livets ånde i nesen og som var på tørt land, døde.
Everything on dry land that had the breath of life in its nostrils died.
Alt som hadde livets ånde i neseborene, alt som var på det tørre land, døde.
Alt det, som havde Livs Aands Aande i sin Næse, af alt det, som var paa det Tørre, døde.
All in whose nostrils was the breath of life, of all that was in the dry land, died.
Alt som hadde livets åndedrag i nesen, alt som var på det tørre land, døde.
All in whose nostrils was the breath of life, all that was on the dry land, died.
All in whose nostrils was the breath of life, of all that was in the dry land, died.
Alt på tørr mark, i hvis nesebor livspusten bodde, døde.
Alle hvis nesebor hadde livets åndepust, av alt som var på det tørre landet, døde.
Alt som hadde livets åndedrag i neseborene, alt som var på det tørre land, døde.
Alt på tørt land, som hadde livets pust i seg, døde.
so that all that had the breth of liffe in the nostrels of it thorow out all that was on drye lond dyed.
What so euer had the breth of life vpon the drye londe, dyed.
Euery thing in whose nostrels the spirit of life did breathe, whatsoeuer they were in the drie land, they died.
So that all that had the breath of lyfe in his nostrilles throughout all that was on the drye lande, dyed.
All in whose nostrils [was] the breath of life, of all that [was] in the dry [land], died.
All in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
all in whose nostrils `is' breath of a living spirit -- of all that `is' in the dry land -- have died.
all in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
all in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
Everything on the dry land, in which was the breath of life, came to its end.
All in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
Everything on dry land that had the breath of life in its nostrils died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14de og alle dyrene etter sine slag, alle husdyrene etter sine slag, alt kryp som kryper på jorden etter sine slag, og alle fuglene etter sine slag, hver fugl, hver vinget skapning.
15Av alle levende skapninger kom de til Noah i arken, to og to av alt kjøtt som det var ånde i.
16Og de som kom inn, kom hann og hunn av alt kjøtt, som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket igjen etter ham.
17Flommen var over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, og den hevet seg over jorden.
18Vannet vokste og steg overmåte mye på jorden, og arken drev frem på vannets overflate.
19Og vannet vokste uhyre mye over jorden, og alle de høye fjell under hele himmelen ble dekket.
20Femten alen steg vannet over fjellene, og de ble dekket.
21Alt kjød som beveget seg på jorden omkom, både fugl, husdyr, ville dyr og alle krypdyr som kryper på jorden, og hvert eneste menneske.
23Og han utryddet hver skapning som var på jordens overflate; både menneske og husdyr, krypdyr og himmelens fugler ble utryddet fra jorden. Bare Noah ble tilbake og de som var med ham i arken.
24Og vannet stod over jorden i hundre og femti dager.
17Jeg vil selv føre vannflommen over jorden for å ødelegge alt kjøtt som har livsånde under himmelen. Alt som er på jorden skal omkomme.
1Og Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand, for jeg har funnet deg rettferdig for meg i denne generasjonen.»
2Av alle rene dyr skal du ta med deg syv par, hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn.
3Og også av fuglene i himmelen, syv par, hann og hunn, for å bevare arten i live på hele jorden.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter og utslette alt levende som jeg har laget, fra jordens overflate.»
5Og Noah gjorde alt som Herren hadde befalt ham.
6Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
7Og Noah og hans sønner, hans kone og hans sønnekoner gikk inn i arken for å unnslippe vannflommen.
8Av de rene dyrene og av dem som ikke var rene, av fuglene og av all krypende skapning på bakken,
12Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
13Da sa Gud til Noah: "Jeg har bestemt å gjøre ende på alt kjøtt, for jorden er fylt av vold på grunn av dem. Se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
29Noahs levetid var ni hundre og femti år, og så døde han.
15da ville alt kjød dø sammen, og mennesket ville vende tilbake til støvet.
10og med alle levende skapninger som er med dere, fuglene, dyrene og alle de ville dyrene som er med dere, de som gikk ut av arken og alle dyrene på jorden.
10Og etter sju dager var vannflommen over jorden.
11I det sekshundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, ble alle dypets kilder brutt opp, og himmelens sluser åpnet seg.
12Regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
19Alle dyrene, alle krypene og fuglene, alt som kryper på jorden, gikk ut av arken, en etter sin art.
17Ta med alle dyrene som er med deg, av alt levende, fugler, husdyr, og alle kryp som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
1Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, slik at vannet begynte å avta.
2Kildene under jorden og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.
7Herren sa: "Jeg vil utslette menneskene jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesker og dyr, kryp og fugler på himmelen, for jeg angrer at jeg har skapt dem."
14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var landet helt tørt.
15Da talte Gud til Noah og sa:
21Fisken i elven døde, og elven luktet slik at egypterne ikke kunne drikke vannet fra elven. Det var blod i hele Egypten.
20Av fuglene etter deres slag, av dyrene etter deres slag og av alt kryp som kryper på jorden etter deres slag, skal to av hver komme til deg for å holdes i live.
22Hold dere borte fra mennesket som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?