Jesaja 48:15
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham. Jeg har ført ham, og han skal ha framgang på sin vei.
Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
Jeg, jeg har talt; også jeg har kalt ham, jeg har ført ham fram, og han skal ha lykke på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt, ja, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham frem, og hans vei skal lykkes.
Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal få sin vei til å lykkes.
Jeg, jeg har sagt det, og også har jeg kalt ham; jeg vil la ham komme, og hans vei skal lykkes.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg selv, har talt; jeg har kalt på ham, jeg har ført ham frem, og han vil oppnå suksess.
Jeg, ja, jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal lykkes på sin vei.
Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
I, even I, have spoken; I have called him, I have brought him, and he will succeed in his mission.
Jeg, jeg har talt, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og hans vei skal lykkes.
Jeg, jeg haver sagt det, ogsaa haver jeg kaldet ham; jeg vil lade ham komme, og hans Vei skal lykkes.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har brakt ham, og han skal ha fremgang på sin vei.
I, even I, have spoken; yes, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og han har gjort sin vei framgangsrik.
Jeg, ja, jeg har talt; ja, jeg har kalt ham; jeg har ført ham, og han skal gjøre sin vei fremgangsrik.
Jeg, ja jeg, har gitt ordet; jeg har sendt for ham: jeg har fått ham til å komme og satt hans planer i verk.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I my self alone haue tolde you this before. Yee I shal call him and bringe him forth, & geue him a prosperous iourneye.
I, euen I haue spoken it, and I haue called him: I haue brought him, and his way shal prosper.
I my selfe alone, euen I haue tolde you this, I dyd call him and bryng him foorth, and he shall make his iourney prosperous.
I, [even] I, have spoken; yea, I have called him: I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I -- I have spoken, yea, I have called him, I have brought him in, And he hath made prosperous his way.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have spoken; yea, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, even I, have given the word; I have sent for him: I have made him come, and have given effect to his undertakings.
I, even I, have spoken; yes, I have called him; I have brought him, and he shall make his way prosperous.
I, I have spoken– yes, I have summoned him; I lead him and he will succeed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i hemmelighet, fra den tid det skjedde, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg og sin Ånd.
17Så sier Herren, din Forløsende, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg hva som er godt, som leder deg på veien du skal gå.
11For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min kall og utvalg. Jeg er Han, jeg er den første, også jeg er den siste.
13Ja, min hånd har grunnlagt jorden, og min høyre hånd har utspent himmelen. Når jeg roper til dem, står de der sammen.
14Samle dere, alle sammen, og hør! Hvem blant dem har forkynt dette? Herren, som elsker ham, skal utføre sitt behag på Babel, og hans arm skal være mot kaldeerne.
11Så sier Herren, Israels Hellige og Skaper: Spør meg om det som kommer, og befaler dere meg om mine barns framtid og om det jeg har laget?
12Jeg har laget jorden og skapt mennesket på den. Jeg, med mine egne hender, har spent ut himlene, og alle deres skarer har jeg befalt.
13Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier. Han skal bygge min by og slippe mine fanger fri, ikke for løsepenger og ikke for bestikkelser, sier Herren over hærskarene.
10Jeg forteller fra begynnelsen hva som skal skje, fra gammel tid det som ennå ikke er gjort. Jeg sier: Min plan skal bli oppfylt, og jeg vil gjøre alt jeg ønsker.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, fra et fjernt land en mann til å fullføre min plan. Jeg har sagt det, jeg skal fullbyrde det; jeg har dannet det, og jeg skal gjøre det.
3De første ting har jeg forkynt fra begynnelsen, de gikk ut av min munn, og jeg forkynte dem. Brått handlet jeg, og de skjedde.
3Jeg vil gi deg skatter i mørket og skjulte rikdommer, så du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som kaller deg ved navn.
4For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
5Jeg er Herren, og det finnes ingen annen. Utenom meg er det ingen Gud. Jeg vil gi deg styrke, enda du ikke kjenner meg.
1Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
2Han har gjort min munn til et skarpt sverd, gjemt meg i skyggen av sin hånd; han har gjort meg til en polert pil, gjemt meg i sitt kogger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
9Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
7hver den som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt for min ære, som jeg har formet og skapt.
8Før ut det blinde folket som har øyne, og de døve som har ører.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i min hånd. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
5Og nå sier Herren, som dannet meg fra mors liv til en tjener for seg, for å føre Jacob tilbake til seg, så Israel kan samles igjen til ham; jeg blir æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.
5så har jeg kunngjort det for deg fra før, før det skjedde, forkynte jeg det for deg, så du ikke skulle si: 'Min avgud har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde befalte det.'
7Hvem er som meg? La ham rope ut, la ham fortelle og sette det i orden for meg, helt fra jeg grunnla det urgamle folket. La dem kunngjøre de kommende ting og hva som skal hende.
25Jeg har vekket en fra nord, og han kom. Fra øst avkallte han på mitt navn. Som leire han tramper fyrster ned, lik pottemaker som trår på leiren.
8Så sier Herren: I nådens tid bønnhørte jeg deg, på frelsens dag hjalp jeg deg. Jeg har formet deg og gitt deg som en pakt for folket, for å gjenoppbygge landet, for å gi bort de øde arveloddene.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg og formet deg i morslivet og hjelper deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesjurun, som jeg har utvalgt.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
13Også fra dagens begynnelse er jeg den, og ingen kan redde fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
14Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babylon, og jeg vil få dem alle til å flykte ned, til og med kaldeerne, i sine skip som jubler.
3Jeg har gitt befaling til de innvidde mine, ja, kalt mine helter for min vrede, de som jubler i min høyhet.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoll, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
21Fortell og kom nær, rådslå sammen. Hvem har latt dette høres fra gammel tid og forutsagt det fra fortiden? Er det ikke jeg, Herren? Og utenom meg er det ingen Gud, en rettferdig Gud og frelser; det finnes ingen annen enn meg.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de den dagen forstå at jeg er den som taler - jeg er her.
1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i hvem min sjel gleder seg. Jeg har lagt min ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
4Hvem har virket og gjort dette, som kaller slektene fra begynnelsen? Jeg, Herren, er den første, og med de siste er jeg den samme.
15Når han kaller på meg, svarer jeg ham. Jeg er med ham i trengsel, jeg vil redde ham og ære ham.
21Dette folket har jeg formet for meg; de skal forkynne min pris.
5Før jeg dannet deg i morslivet, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkeslagene.
18Jeg vil oppreise for dem en profet som deg fra deres egne brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt jeg befaler ham.
4Se, jeg har satt ham som et vitne for folkene, en leder og kommandør for folkeslagene.
27Jeg er den første som sier til Sion: Se, her er de! Og sender en budbringer til Jerusalem.
1Nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
28Som sier om Kyros: 'Han er min hyrde, og han skal utføre all min vilje', som sier til Jerusalem: 'Det skal bli bygget', og til tempelet: 'Grunnlaget ditt skal bli lagt.'
18Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham. Jeg vil lede ham og gi ham trøst sammen med dem som sørger over ham.
11For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg fra å gå på folkets vei, idet han sa:
44Se, som en løve stiger opp fra Jordanelvens fylde til en trygg beiteplass, så vil jeg raskt jage dem bort derfra, hvem er utvalgt til dette? For hvem er som jeg, og hvem kan gi meg råd? Og hvem er den hyrden som står imot meg?
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"