Jesaja 49:1
Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lykkes, øyer, og hør etter, folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra morsliv av, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte! Herren kalte meg fra mors liv; fra mors mage nevnte han navnet mitt.
Hør, dere øyer, lytt til meg! Lytt, dere folk i det fjerne: Herren har kalt meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Hør, o øyer, til meg; og hør, dere folk fra fjerne steder. Herren har kalt meg fra mors mag, han har nevnt navnet mitt fra tidlig i livet.
Hør meg, dere øyer! Lytt, dere folk langt borte! Herren kalte meg før jeg ble født, han husket mitt navn fra min mors liv.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.
Lytt til meg, dere kyster, og hør, dere folk langveisfra! Herren kalte meg fra mors liv; fra min mors indre nevnte han mitt navn.
Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Listen to me, you distant islands, and pay attention, you faraway nations: The Lord called me from the womb; even before I was born, He mentioned my name.
Hør på meg, dere øyer! Lytt, folk langt borte! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Hører mig, I Øer! og mærker, I Folk langt borte! Herren kaldte mig fra (Moders) Liv, han kom mit Navn ihu fra min Moders Liv af.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, dere fjerne øyer, og lytt, dere folk, fra det fjerne; Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv hørte jeg mitt navn bli nevnt.
Listen to me, O islands; and hear me, you people from afar; The LORD has called me from the womb; from my mother's body he has made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Hør på meg, øyer, og lytt, dere folk fra fjern: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors kropp har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere øyer, og hør etter, dere folk fra det fjerne. Herren har kalt meg fra mors liv; Han nevnte mitt navn mens jeg ennå var i min mors skjød.
Lytt til meg, øyer, og hør, alle folk langt borte: Herren har kalt meg fra mors liv; fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
Lytt til meg, dere fjerne kystland; og hør på, dere folk langt borte: Herren har merket meg ut fra begynnelsen; mens jeg ennå var i min mors liv, husket han mitt navn.
Herken vnto me, ye Iles, and take hede ye people from farre: The LORDE hath called me fro my byrth, and made mecion of my name fro my mothers wobe:
Heare yee me, O yles, and hearken, yee people from farre. The Lorde hath called me from the wombe, and made mention of my name from my mothers bellie.
Ye Isles hearken vnto me, and take heede ye people from farre: The Lord hath called me from my birth, and made mention of my name from my mothers wombe:
¶ Listen, O isles, unto me; and hearken, ye people, from far; The LORD hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name.
Listen, isles, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Hearken, O isles, unto me, And attend, O peoples, from afar, Jehovah from the womb hath called me, From the bowels of my mother He hath made mention of my name.
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Listen, O isles, unto me; and hearken, ye peoples, from far: Jehovah hath called me from the womb; from the bowels of my mother hath he made mention of my name:
Give ear, O sea-lands, to me; and take note, you peoples from far: I have been marked out by the Lord from the first; when I was still in my mother's body, he had my name in mind:
Listen, islands, to me; and listen, you peoples, from far: Yahweh has called me from the womb; from the bowels of my mother has he made mention of my name:
Ideal Israel Delivers the Exiles Listen to me, you coastlands! Pay attention, you people who live far away! The LORD summoned me from birth; he commissioned me when my mother brought me into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har gjort min munn til et skarpt sverd, gjemt meg i skyggen av sin hånd; han har gjort meg til en polert pil, gjemt meg i sitt kogger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, som jeg skal prise meg av.
5Og nå sier Herren, som dannet meg fra mors liv til en tjener for seg, for å føre Jacob tilbake til seg, så Israel kan samles igjen til ham; jeg blir æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke.
6Han sa: Det er for lite å gjøre deg til min tjener for å gjenopprette Jakobs stammer, for å bringe de bevarte av Israel tilbake. Jeg vil gjøre deg til et lys for folkeslagene, for at du skal bringe min frelse til jordens ender.
7Så sier Herren, den Hellige i Israel, deres forløser, til ham som er foraktet av menneskene, til ham som er avskydde av folket, til tjeneren for herskere: Konger skal se det og reise seg, fyrster skal kaste seg ned, på grunn av Herren som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Så sier Herren: I nådens tid bønnhørte jeg deg, på frelsens dag hjalp jeg deg. Jeg har formet deg og gitt deg som en pakt for folket, for å gjenoppbygge landet, for å gi bort de øde arveloddene.
4Herrens ord kom til meg, og han sa:
5Før jeg dannet deg i morslivet, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkeslagene.
6Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.»
3Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, som er blitt båret fra mors liv, og er blitt støttet fra mors skjød.
4Inntil deres alderdom er jeg den samme, og inntil deres grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg skal bære dere; jeg vil støtte og redde dere.
9Sett din sak hos Herren! La ham redde ham, la ham utfri ham, siden han har behag i ham!
10For du er den som dro meg frem fra morslivet, du gav meg trygghet ved min mors bryst.
6På deg har jeg støttet meg fra mors liv, fra min mors skjød. Du er min beskytter, alltid er du min lovsang.
1Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, som har skapt deg og formet deg i morslivet og hjelper deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og Jesjurun, som jeg har utvalgt.
8Nei, du har ikke hørt, du har ikke visst, heller ikke fra før har dine ører vært åpne, for jeg visste at du ville handle svikefullt, og du har blitt kalt en overtreder fra mors liv.
15Jeg, jeg har talt, ja, jeg har kalt ham, jeg har ført ham inn, og hans vei skal lykkes.
16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i hemmelighet, fra den tid det skjedde, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg og sin Ånd.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
4For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
9Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
24Så sier Herren, din gjenløser, som dannet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har skapt alt, som alene spente ut himmelen, bredte ut jorden - hvem var med meg?
4Lytt til meg, mitt folk, og hør til meg, mitt folk. For en lov skal gå ut fra meg, og min dom vil jeg sette som lys for folkene.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og min arm skal dømme folkene. Øyene venter på meg, på min arm stoler de.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med sønn av sitt skjød? Selv om disse skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
16Se, jeg har tegnet deg på mine hender, dine murer står alltid for meg.
13For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
4Herren Gud har gitt meg en lært tunge, så jeg kan vite hvordan jeg skal svare den trette med ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre, for å gi meg evnen til å lytte som de lærte.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg har ikke vært gjenstridig, jeg har ikke vendt meg bort.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i min hånd. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene.
17For hvorfor ble jeg ikke drept i mors liv, så min mor ble min grav og hennes liv et evig foster?
12Hør på meg, Jakob, og Israel, min kall og utvalg. Jeg er Han, jeg er den første, også jeg er den siste.
19Din ætt ville vært som sanden, og dine etterkommere som dets korn. Deres navn ville ikke bli utryddet eller slettet bort fra mitt ansikt.
16Du skal drikke nasjonenes melk og amme kongers bryst, og du skal vite at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
1Nå sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
18for fra min ungdom har de vokst opp hos meg som hos en far, og fra min mors liv har jeg vært deres veileder—
16Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoll, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
1Hør til meg, dere som jakter etter rettferdighet, dere som søker Herren. Se på klippen dere ble hugget ut av, og til hulen dere ble gravd fra.
9Skulle jeg åpne morslivet uten å la fødselen fullbyrdes? sier Herren. Eller skulle jeg som bringer fødselen, la den bli holdt tilbake? sier din Gud.
9Da rakte Herren hånden ut, rørte ved min munn, og Herren sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i hvem min sjel gleder seg. Jeg har lagt min ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og ut av Egypt kalte jeg min sønn.
23Fra evighet er jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden ble til.
9For meg venter kystlandene, og først kommer Tarsis' skip for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med dem, til Herrens navn, din Gud, og til Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
15Har ikke han som har skapt meg i mors liv, også skapt dem? Har ikke den samme Gud formet oss i mors liv?
25Før fjellene var nedsenket, før høydene, ble jeg født.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et ønsket land, en prektig arv blant nasjonene? Jeg sa: Du skal kalle meg Far og ikke vende deg bort fra meg.
7hver den som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt for min ære, som jeg har formet og skapt.