1 Kongebok 17:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, jeg er han, og det finnes ingen Gud ved min side; jeg dreper og gir liv, jeg sårer og jeg helbreder, og ingen kan berge ut av min hånd.
  • 1 Sam 2:6 : 6 Herren både dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen.
  • 2 Kong 13:21 : 21 Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    17En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.

    18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'

    19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

    20Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'

    21Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'

  • 88%

    23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'

    24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'

  • 77%

    30Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'

    32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.

    33Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.

    34Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.

    35Deretter gikk han frem og tilbake i huset en gang og bøyde seg over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger og åpnet øynene.

    36Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.

    37Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 21Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.

  • 72%

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.

    18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.

    19Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'

    20Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.

  • 2Herrens ord kom til ham, og det sa:

  • 8Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:

  • 13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'

  • 5Mens Gehasi fortalte kongen om hvordan Elisja hadde brakt den døde til live, kom kvinnen som hadde fått sitt barn brakt til live, og klaget til kongen for huset sitt og åkeren sin. Gehasi sa: "Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja brakte til live."

  • 17Så døde Ahasja etter det Herren hadde sagt gjennom Elia. Og siden han ikke hadde noen sønn, ble Joram konge i hans sted, i det andre året av kong Joram, Josjafats sønn, konge av Juda.

  • 6Herren både dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen.

  • 22Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'

  • 17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:

  • 15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.

  • 68%

    13Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.

    14Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

    15Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.

  • 37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'

  • 4Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.

  • 30Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Hele folket nærmet seg ham. Da reparerte Han Herrens alter som var revet ned,

  • 28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:

  • 67%

    1Og da tiden kom for Herren til å ta Elia opp til himmelen i stormen, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

    2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.

  • 6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.

  • 12«Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»

  • 9Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'

  • 22Og vannet har vært rent til denne dag, i samsvar med det ordet Elisja talte. (Sela)

  • 13Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'

  • 11Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»

  • 13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'

  • 21Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»