1 Kongebok 17:22
Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.
Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.
Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende.
Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.
The LORD heard Elijah’s prayer, and the boy’s life returned to him, and he lived.
Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
Og Herren hørte Elias Røst, og Barnets Sjæl kom inden i ham igjen, og han blev levende.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Herren hørte Elias bønn, sjelen kom tilbake i barnet, og han livnet til.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came back to him again, and he revived.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Herren hørte Elias røst. Barnets sjel kom tilbake i ham, og han ble levende.
Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.
Herren hørte Elias bønn, og barnets sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv kom tilbake i ham, og han ble levende igjen.
And Jehovah{H3068} hearkened{H8085} unto the voice{H6963} of Elijah;{H452} and the soul{H5315} of the child{H3206} came{H7725} into him{H7130} again,{H7725} and he revived.{H2421}
And the LORD{H3068} heard{H8085}{(H8799)} the voice{H6963} of Elijah{H452}; and the soul{H5315} of the child{H3206} came{H7725} into him{H7130} again{H7725}{(H8799)}, and he revived{H2421}{(H8799)}.
And the LORDE herde the voyce of Elias. And the soule of the childe came agayne vnto him, & he reuyued.
Then the Lord heard the voyce of Eliiah, and the soule of the child came into him againe, and he reuiued.
And the Lord heard the voyce of Elias, & the soule of the childe came into him againe, and he reuiued.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Yahweh listened to the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
and Jehovah hearkeneth to the voice of Elijah, and the soul of the lad turneth back into his midst, and he liveth.
And Jehovah hearkened unto the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
And Jehovah hearkened unto the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
And the Lord gave ear to the voice of Elijah, and the child's spirit came into him again, and he came back to life.
Yahweh listened to the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
The LORD answered Elijah’s prayer; the boy’s breath returned to him and he lived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
18 Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
21 Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'
24 Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
33 Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.
34 Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
35 Deretter gikk han frem og tilbake i huset en gang og bøyde seg over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger og åpnet øynene.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
37 Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21 Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
19 Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
2 Herrens ord kom til ham, og det sa:
8 Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
13 Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
5 Mens Gehasi fortalte kongen om hvordan Elisja hadde brakt den døde til live, kom kvinnen som hadde fått sitt barn brakt til live, og klaget til kongen for huset sitt og åkeren sin. Gehasi sa: "Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja brakte til live."
17 Så døde Ahasja etter det Herren hadde sagt gjennom Elia. Og siden han ikke hadde noen sønn, ble Joram konge i hans sted, i det andre året av kong Joram, Josjafats sønn, konge av Juda.
6 Herren både dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen.
22 Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'
17 Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe, og han sa:
15 Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
14 Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15 Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan vite at du er Gud, og at du har vendt deres hjerter tilbake.'
4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
30 Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Hele folket nærmet seg ham. Da reparerte Han Herrens alter som var revet ned,
28 Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
1 Og da tiden kom for Herren til å ta Elia opp til himmelen i stormen, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
6 Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
12 «Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
9 Han gikk inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
22 Og vannet har vært rent til denne dag, i samsvar med det ordet Elisja talte. (Sela)
13 Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
11 Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»
13 Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»