1 Kongebok 2:1
Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:
Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:
Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
Nå nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han påla sin sønn Salomo og sa,
Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo en beskjed og sa:
Da David nærmet seg slutten av sitt liv, ga han en befaling til sin sønn Salomo.
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Nå nærmet tiden for Davids død seg, og han la i oppdrag sin sønn Salomon og sa:
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo påbud, og sa:
As David's final days approached, he commanded his son Solomon, saying:
David nærmet seg dagene for sin død, og han ga sin sønn Salomo en befaling, idet han sa:
Og der Davids Dage kom nær til, at han skulde døe, da bød han sin Søn Salomo og sagde:
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Nå nærmet dagene seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo en befaling og sa:
Now the days of David grew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Da nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han gav sin sønn Salomo en befaling og sa,
Det nærmet seg tiden da David skulle dø, og han ga sin sønn Salomo beskjed og sa:
Da tiden nærmet seg for David til å dø, ga han sin sønn Salomo en befaling, og sa:
Nå nærmet tiden seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo beskjed, og sa,
Now whan the tyme came that Dauid shulde dye, he commaunded Salomon his sonne, and sayde:
Then the dayes of Dauid drewe neere that he should die, and hee charged Salomon his sonne, saying,
The dayes of Dauid drew nie that he should dye, & he charged Solomon his sonne, saying:
¶ Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
And draw near do the days of David to die, and he chargeth Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the time of David's death came near; and he gave orders to Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he commanded Solomon his son, saying,
David’s Final Words to Solomon When David was close to death, he told Solomon his son:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2«Jeg går veien til alle mennesker; vær sterk og handle med ansvar som en mann!»
1David var nå gammel og hadde opplevd mange dager. Han gjorde sin sønn Salomo til konge over Israel.
17David ga alle Israels ledere befaling om å hjelpe hans sønn Salomo.
28Han døde i en god alderdom, fylt av dager, rikdom og ære, og Salomo, hans sønn, ble konge etter ham.
5David sa: «Min sønn Salomo er ung og uerfaren. Huset som skal bygges for Herren, må være stort, berømt og vakkert i hele verden. Derfor har jeg forberedt rikelig med materialer til det.» David gjorde store forberedelser før sin død.
6David kalte på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde et ønske i mitt hjerte om å bygge et hus for Herren, min Gud.
11Natan sa til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge uten at vår herre David vet om det?»
12La meg gi deg et råd, så du kan redde både ditt liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå straks inn til kong David og si til ham: 'Har ikke du, min herre kongen, sverget til din tjenerinne at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?'
20David sa så til sin sønn Salomo: 'Vær sterk og tapper og gjør arbeidet; vær ikke redd eller motløs, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikke svikte deg eller forlate deg før hele arbeidet med tjenesten i Herrens hus er fullført.'
1Salomo, Davids sønn, fikk et sterkt kongedømme, for Herren hans Gud var med ham og gjorde ham veldig mektig.
2Salomo talte til hele Israel, til lederne for tusen og hundre menn, til dommerne og til de forskjellige stammelederne i Israel, nemlig overhodene for familiene.
1Kong David sa til hele forsamlingen: 'Salomo, min sønn, er den eneste utvalgt av Gud. Han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort, for dette tempelet er ikke for mennesker, men for Herren Gud.'
20Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
21Ellers vil jeg og min sønn Salomo bli behandlet som lovbrytere når vår herre kongen har lagt seg til hvile hos sine forfedre.»
30I dag skal jeg oppfylle det jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo skal være konge etter meg og sitte på min trone i stedet for meg.
32Kong David sa: «Kall inn presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» Da de kom inn,
33sa kongen til dem: «Ta med dere kongens tjenere, og sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham til Gihon.
8Salomo svarte Gud: «Du har vist stor kjærlighet mot min far David, og nå har du gjort meg til konge i hans sted.»
31Så døde Salomo og ble gravlagt i Davids by, og hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Måtte Gud straffe meg hardt hvis Adonija ikke har sagt dette med henblikk på sitt eget liv.»
24Nå, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget et hus for meg som han lovte, i dag skal Adonija dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jehojadas sønn, som slo ham i hjel.
35Ta med dere kongens tjenere, og sett min sønn Salomo på mitt muldyr, og før ham til Gihon.
2Salomos daglige forsyninger bestod av tretti kors fin hvetemel og seksti kors vanlig mel.
1Dette er Davids siste ord, Davids sønn Isai, uttalt av mannen som ble opphøyet og salvet av Herren, Jakobs Gud, Israels elskede sanger.
43Så la Salomo seg til hvile med sine forfedre, og han ble gravlagt i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
10David sovnet med sine fedre og ble begravet i Davids by.
45Men kong Salomo vil være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn for alltid.
46Så gav kongen befaling til Benaja, Jehojadas sønn; han gikk ut og slo Sjimi i hjel. Dermed ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
11Da kom Herrens ord til Salomo:
12Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble solid etablert.
1Ord av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
14Hvis du følger mine veier og holder mine bud og forskrifter, slik din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
19Gi min sønn Salomo et helt hjerte til å holde dine bud, forskrifter og lover, og til å gjøre alt dette og bygge slottet som jeg har forberedt.'
1Salomo telte opp sytti tusen arbeidere, åtti tusen steinhuggere i fjellet, og tre tusen seks hundre arbeidsledere.
24Alle fyrster, krigerne og også alle kong David sine sønner underkastet seg kong Salomo.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
42Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
5Og av alle mine sønner - for Herren har gitt meg mange sønner - valgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongedømme over Israel.
11Så vær med Herren, min sønn! Må du lykkes i å bygge Herren, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
37Måtte Herren være med Salomo, som han har vært med deg, og la hans trone bli enda større enn din trone, min herre kong David!»
8Nå, min sønn, lytt til meg og gjør som jeg sier:
30Sammen med hele hans regjeringstid og stadig vekslende tilstander, som gikk over ham, Israel og til alle jordens riker.
14Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»
11Når din tid er omme og du går til dine fedre, vil jeg oppreise etterkommeren din, en av dine egne sønner, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
27Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
46Salomo har også tatt plass på kongetronen.
15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.