1 Kongebok 3:27

GT, oversatt fra Hebraisk

Da sa kongen: «Gi henne det levende barnet; drep det ikke. Hun er hans mor.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    19 En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun la seg på ham.

    20 Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, så var han død! Men da jeg så nærmere på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.»

    22 Den andre kvinnen sa: «Nei! Den levende er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den levende er min sønn.» Slik talte de foran kongen.

    23 Kongen sa: «Den ene sier: 'Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er den døde,' mens den andre sier: 'Nei! Din sønn er den døde, og min sønn er den levende.'

    24 Få hit et sverd,» sa kongen. Så brakte de sverdet til kongen.

    25 Kongen sa: «Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.»

    26 Da sa kvinnen som hadde den levende sønnen, til kongen, for hennes morskjærlighet brant overfor hennes sønn: «Vær så snill, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke!» Men den andre sa: «Verken jeg eller du skal ha ham. Gjør dere ferdige og del ham!»

  • 28 Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen, for de innså at Guds visdom var i ham for å dømme med rett.

  • 77%

    10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»

    11 Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»

    12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»

    13 Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»

  • 76%

    28 Så spurte kongen henne: "Hva er i veien?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.’

    29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: 'Gi meg din sønn, så vi kan spise ham,' men hun hadde skjult sin sønn."

  • 74%

    16 Og han sa: «Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsler, hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, skal hun få leve.»

    17 Men jordmødrene fryktet Gud og adlød ikke kongen av Egypt; de lot guttebarna leve.

    18 Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»

  • 17 Den ene kvinnen sa: «Herre, hør på meg! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.

  • 16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»

  • 71%

    5 Kongen spurte henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er en enke, og mannen min er død.»

    6 «Din tjenestekvinne hadde to sønner. De to kranglet ute på marken, og det var ingen som kunne skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.»

    7 «Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»

    8 Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»

  • 30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.

  • 71%

    18 Kongen svarte og sa til kvinnen: «Ikke hold noe tilbake fra meg om hva jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»

    19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»

  • 23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'

  • 12 La meg gi deg et råd, så du kan redde både ditt liv og livet til din sønn Salomo.

  • 70%

    19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

    20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'

  • 2 Hva skal jeg si til deg, min sønn? Hva kan jeg si til deg, mitt barn?

  • 6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så ga kongen en hoffmann instrukser og sa: "Gjør så at alt hun eier, og all avlingen fra åkeren fra den dagen hun forlot landet til nå, blir gitt tilbake til henne."

  • 20 Hun sa: «Jeg vil be deg om en liten bønn; avvis meg ikke.» Kongen svarte: «Be, mor, for jeg vil ikke avvise deg.»

  • 20 Da hun var døden nær, sa kvinnene som stod omkring henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la ikke merke til dem.

  • 19 Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart deres liv, ville jeg ikke ha drept dere.»

  • 69%

    26 'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'

    27 Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 13 La min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de eier, leve. Redd våre liv fra døden.'

  • 6 Hun åpnet den og så barnet. Der lå gutten og gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: 'Dette er et av hebreernes barn.'