1 Samuel 24:20
Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå i fred? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
Og nå vet jeg sannelig at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast under din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du helt sikkert skal bli konge, og at Israels rike skal bli etablert i din hånd.
Når noen finner sin fiende, lar han ham da gå ustraffet bort? Måtte Herren belønne deg for det du har gjort mot meg i dag.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå trygt? Måtte Herren belønne deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
Og nå, se, jeg vet med sikkerhet at du en dag skal være konge, og at Israels rike skal bli befestet i din hånd.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
When a man finds his enemy, does he let him go unharmed? May the LORD reward you with good for what you have done for me today.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå bort i fred? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort for meg i dag.
Men naar en Mand finder sin Fjende, skulde han da sende ham paa en god Vei? men Herren skal betale dig Godt for denne Dag, (for det,) som du har gjort mig.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Nå vet jeg godt at du skal bli konge, og at kongeriket Israel skal være fast etablert i din hånd.
And now, behold, I know well that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Nå, se, jeg vet at du visselig skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli grunnfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du helt sikkert blir konge, og at kongeriket Israel vil bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du sikkert skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli fast etablert i din hånd.
Om noen møter sin fiende, vil han da la ham slippe unna trygt? Må du bli belønnet av Herren for det du har gjort mot meg i dag.
And now, behold, I know that{H3045} thou shalt surely{H4427} be king,{H4427} and that the kingdom{H4467} of Israel{H3478} shall be established{H6965} in thy hand.{H3027}
And now, behold, I know well{H3045}{(H8804)} that thou shalt surely{H4427}{(H8800)} be king{H4427}{(H8799)}, and that the kingdom{H4467} of Israel{H3478} shall be established{H6965}{(H8804)} in thine hand{H3027}.
Beholde now, I knowe that thou shalt be kynge, & the kyngdome of Israel stondeth in thy hande:
(24:21) For now behold, I know that thou shalt be King, and that the kingdome of Israel shall be stablished in thine hand.
And nowe beholde, I wote wel that thou shalt be king, & that the kingdome of Israel shalbe stablished in thyne hande:
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
`And, now, lo, I have known that thou dost certainly reign, and the kingdom of Israel hath stood in thy hand;
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
If a man comes across his hater, will he let him get away safe? so may you be rewarded by the Lord for what you have done for me today.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
Now look, I realize that you will in fact be king and that the kingdom of Israel will be established in your hand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
30 Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
18 Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
19 I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
37 Jeg skal ta deg, og du skal herske over alt det ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38 Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine lover og bud, slik min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg og bygge et varig dynasti for deg, som jeg gjorde for David. Jeg vil gi deg Israel.
20 Nå, min herre kongen, venter hele Israel på at du skal kunngjøre hvem som skal sitte på din trone etter deg.
4 «Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg: Hvis dine etterkommere følger sin vei og vandrer trofast for meg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal det aldri mangle en av dine etterkommere på Israels trone.»
10 helt fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Nå kunngjør jeg for deg at Herren vil bygge et hus for deg.
11 Når din tid er omme og du går til dine fedre, vil jeg oppreise etterkommeren din, en av dine egne sønner, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
5 da vil jeg befeste tronen til ditt kongedømme over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David da jeg sa: 'Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.'
30 I dag skal jeg oppfylle det jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo skal være konge etter meg og sitte på min trone i stedet for meg.
35 Ta med dere kongens tjenere, og sett min sønn Salomo på mitt muldyr, og før ham til Gihon.
18 da vil jeg stadfeste din kongetrone, slik jeg inngikk en pakt med din far David og sa: "Du skal aldri mangle en mann til å herske over Israel."
10 David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
11 I dag har du med egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ba meg ta livet ditt, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
7 "Vær sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og Juda-huset har salvet meg til konge over dem."
15 Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
16 Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.'
24 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far; ja, med din munn har du lovt det, og med din hånd har du oppfylt det slik det er i dag.
25 Men nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, hvis dine sønner bare holder sin vei for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.'
26 Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
18 Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå evig for mitt åsyn, og din trone skal stå fast for alltid.»
12 Når dine dager er fullført og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, som vil komme fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.
24 Nå, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone og som har bygget et hus for meg som han lovte, i dag skal Adonija dø.»
12 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
14 «Herren vil reise opp en konge over Israel som skal utslette Jeroboams ætt denne dagen. Og hva mer? Allerede nå skjer det.»
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
9 Lovet være Herren din Gud, som har hatt sin glede i deg og satt deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for evig, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferd.
24 Natan sa: «Min herre konge, har du sagt at Adonja skal være konge etter deg og sitte på din trone?
9 Herre, min Gud, hold nå ditt løfte til min far David. For du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som støvet på jorden.
19 Herren skal også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være med meg; også Israels leir skal Herren gi i filisternes hånd.
31 Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'
2 David forsto at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at hans kongedømme var blitt hevet for sitt folks Israels skyld.
5 Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket til David og hans etterkommere for alltid gjennom en evig pakt?
10 Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg skal være hans far. Jeg vil stadfeste hans kongedømme over Israel for alltid.
11 Så vær med Herren, min sønn! Må du lykkes i å bygge Herren, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
25 Så la de ordene du har talt om din tjener og hans hus bli fast for alltid, og gjør som du har sagt.
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»
23 Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus stå fast for evig, og gjør som du har sagt.
24 La dette ordet stå fast, så ditt navn blir stort for evig, og det skal sies: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud for Israel.' Og din tjener Davids hus skal være fast grunnlagt for ditt åsyn.
4 Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
45 Men kong Salomo vil være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn for alltid.
17 Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
2 Tidligere, da Saul var konge, ledet du Israel i kamp og førte dem trygt hjem. Herren din Gud sa også til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være prins over dem.'»
26 Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
15 Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?