1 Samuelsbok 28:23
Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på deres røst. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenester, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til stemmen deres. Så han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne og kvinnen insisterte, og til slutt fulgte han deres råd. Han reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused and said, "I will not eat." However, his servants together with the woman urged him, and he listened to them. He got up from the ground and sat on the bed.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og til slutt hørte han på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han vægrede sig og sagde: Jeg vil ikke æde; da nødte hans Tjenere og Qvinden ham ogsaa, og han adlød deres Røst; og han stod op af Jorden og satte sig paa Sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han adlød dem. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, urged him; and he listened to their voice. So he arose from the ground and sat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, nødde ham, så han hørte på deres stemme. Da reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men tjenerne og kvinnen presset på ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
Men han ville ikke, og sa: Jeg har ingen lyst på mat. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, tvang ham til å ta litt mat, og han ga etter for dem. Så reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.
But he refused, and sayde, I wil not eate. Then his seruauntes & the woman copelled him, so that he herkened vnto their voyce. And he rose vp from ye grounde, and sat vpon the bed.
But he refused, and said, I will not eate: but his seruants and the woman together compelled him, and he obeyed their voyce: so he arose from the earth, and sate on the bed.
He refused, and sayde: I will not eate. But his seruauntes and the woman together compelled him, and he hearkened vnto their voyce: And so he arose from the earth, and sat on a bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, compelled him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
And he refuseth, and saith, `I do not eat;' and his servants urge on him, and also the woman, and he hearkeneth to their voice, and riseth from the earth, and sitteth on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he hearkened unto their voice. So he arose from the earth, and sat upon the bed.
But he would not, saying, I have no desire for food. But his servants, together with the woman, made him take food, and he gave way to them. So he got up from the earth, and took his seat on the bed.
But he refused, and said, I will not eat. But his servants, together with the woman, constrained him; and he listened to their voice. So he arose from the earth, and sat on the bed.
But he refused, saying,“I won’t eat!” Both his servants and the woman urged him to eat, so he gave in. He got up from the ground and sat down on the bed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
17De eldste i hans hus stod omkring ham og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke. Han ville heller ikke spise sammen med dem.
24Kvinnen hadde en gjøkalv hjemme. Hun skyndte seg, slaktet den, tok mel, eltet det og bakte usyret brød.
25Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
33Da de satt mat fram for ham, sa han: «Jeg skal ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend.» Laban svarte: «Si det!»
3Men Lot insisterte sterkt, så de gikk inn i huset hans. Der laget han et stort måltid for dem, og han bakte usyret brød som de spiste.
5La meg også hente litt brød, så dere kan styrke dere før dere går videre, for dere har tross alt kommet til deres tjener.' De sa: 'Gjør som du har sagt.'
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, ta tre seah mel og bak brød!'
4Hennes svigerfar, jentas far, holdt ham tilbake, og mannen ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk, og overnattet der.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa til sin svigersønn: 'Spis litt brød for å styrke deg, så dere kan dra videre med energi.'
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: 'Vær så snill, bli over natten, og nyt selskapet.'
7Mannen reiste seg for å dra, men svigerfarens henstilling om at han skulle bli der enda en natt ble svært vedholdende.
8På den femte dagen sto de tidlig opp om morgenen for å dra, men jentas far sa: 'Spis noe for å styrke deg. Vær så snill, bli litt lenger.'
15Da sa han til ham: 'Bli med meg hjem, så du kan få deg en matbit.'
16Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.
17For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
9Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
5Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Da han hadde lagt seg under busken, sovnet han.
6Da han så opp, var det en kake bakt på varme steiner og en krukke med vann ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa, 'Reis deg og spis, for veien foran deg er for lang.'
8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk styrket av den maten i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
35Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
8Men gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halve kongeriket ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
4Da gikk Akab hjem, bitter og sint over det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.' Han la seg ned på sengen sin, snudde ansiktet til veggen, og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: 'Hva har gjort deg så nedstemt at du ikke vil spise?'
21Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'
8Så tok han smør, melk og kalven som han hadde tilberedt og satte dette frem for dem. Han stod hos dem under treet mens de spiste.
19Derfor vendte han tilbake med ham og spiste brød og drakk vann i hans hus.
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
31Etter at han hadde vasket ansiktet, kom han ut og, kontrollerte seg, sa han: 'Sett maten på bordet.'
16Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
28En mann fra folket sa: «Din far har sverget folket en alvorlig ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.' Derfor er folket utslitt.»
28Så spurte kongen henne: "Hva er i veien?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: ‘Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.’
42Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg til jorden og satte ansiktet mellom knærne.
19Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
21Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
12De ga ham et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, fikk han tilbake kreftene, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.