2 Kongebok 5:16
Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
Men Elisha svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe.» Na'aman insisterte, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for hans ansikt, jeg vil ikke ta imot. Han presset ham til å ta imot, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står overfor, jeg vil ikke ta noe." Naaman insisterte, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og han presset ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
Men han svarte: "Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe." Og selv om han tryglet ham, ville han ikke.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisha svarte: 'Ettersom Herren lever, før hvem jeg står, skal jeg ikke ta imot noe.' Han insisterte på at han skulle motta velsignelsen, men Naaman nektet.
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
But Elisha replied, 'As surely as the LORD lives, whom I serve, I will not accept a thing.' Even though Naaman urged him, he refused.
Men han svarte: 'Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.' Naaman insisterte på at han skulle ta imot, men han nektet.
Men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, for hvis Ansigt jeg staaer, jeg tager den ikke; og han vilde nøde ham til at tage den, men han vægrede sig.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
But he said, As the LORD lives, before whom I stand, I will receive nothing. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
Men han sa: «Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe.» Han ba ham ta imot, men han nektet.
Men han sa: 'Så sant Herren lever, han som jeg står foran, tar jeg ikke imot det.' Og han prøvde å overtale ham til å ta det, men han nektet.
Men han sa: «Så sant Herren lever, for hvem jeg står, jeg vil ikke ta imot noe.» Og selv om Naaman prøvde å presse på ham, nektet han.
Men han svarte: Så sant Herren lever, han som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om han tryglet ham, ville han ikke ta imot.
But he said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} I will receive{H3947} none. And he urged{H6484} him to take{H3947} it; but he refused.{H3985}
But he said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, I will receive{H3947}{(H8799)} none. And he urged{H6484}{(H8799)} him to take{H3947}{(H8800)} it; but he refused{H3985}{(H8762)}.
Neuertheles he sayde: As truly as the LORDE lyueth, before whom I stonde, I wil not take it. And he wolde nedes haue him to take it, but he wolde not.
But hee sayde, As the Lorde liueth (before whom I stand) I wil not receiue it; he would haue costrained him to receiue it, but he refused.
But he saide: As the lorde lyueth before whom I stande, I wyll receaue none: And when the other would haue constrayned him to receaue it, he would not.
But he said, [As] the LORD liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take [it]; but he refused.
But he said, As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none. He urged him to take it; but he refused.
And he saith, `Jehovah liveth, before whom I have stood -- if I take `it';' and he presseth on him to take, and he refuseth.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, As Jehovah liveth, before whom I stand, I will receive none. And he urged him to take it; but he refused.
But he said, By the life of the Lord whose servant I am, I will take nothing from you. And he did his best to make him take it but he would not.
But he said, "As Yahweh lives, before whom I stand, I will receive none." He urged him to take it; but he refused.
But Elisha replied,“As certainly as the LORD lives(whom I serve), I will take nothing from you.” Naaman insisted that he take it, but he refused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18 Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
19 Han sa til ham: «Gå bort i fred.» Så dro Na'aman bort fra ham et stykke vei.
20 Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
21 Så løp Gehasi etter Na'aman. Da Na'aman så ham løpe etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: «Er alt vel?»
15 Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
9 Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
10 Men Elisha sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren.»
11 Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
13 Men tjenerne hans kom frem og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg, så skal du bli ren'?»
13 Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
14 Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
23 Na'aman sa: «Vær så snill, ta to talenter!» Han insisterte, bandt to talenter sølv i to sekker og ga dem til to av sine tjenere, sammen med to drakter. Og de bar dem foran Gehazi.
24 Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
25 Da han kom inn og stilte seg foran sin herre, spurte Elisha ham: «Hvor kommer du fra, Gehazi?» Han svarte: «Din tjener har ikke vært noe sted.»
26 Men Elisha sa til ham: «Var ikke mitt hjerte med deg da mannen snudde seg fra vognen for å møte deg? Er det nå tid for å ta imot sølv, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27 Na'amans spedalskhet skal henge ved deg og din etterkommere for alltid.» Da gikk Gehazi ut fra hans nærvær, rammet av spedalskhet, hvit som snø.
3 Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
4 Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
5 Da sa kongen av Aram: «Reis, så skal jeg sende et brev til kongen av Israel.» Han dro med ti talenter sølv, seks tusen gullmynter og ti festdrakter som gave.
6 Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
7 Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
7 Kongen sa til gudsmannen: 'Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.'
8 Men gudsmannen svarte kongen: 'Selv om du gir meg halve kongeriket ditt, vil jeg ikke gå med deg, og jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9 For slik er jeg blitt befalt etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
15 Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
16 Men han svarte: 'Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan verken spise brød eller drikke vann med deg her.
17 For jeg har fått beskjed etter Herrens ord: Du skal hverken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.'
9 Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
23 Han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere og kvinnen presset ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
1 Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
35 En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
3 Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby meg å gi deg arven etter mine fedre!'
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
10 Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller et kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' tok han en ed fra kongeriket og folket om at de ikke hadde funnet deg.
6 Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
1 Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, vil det ikke komme dugg eller regn i disse årene, med mindre jeg sier det.'
2 Herrens ord kom til ham, og det sa:
4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
31 Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
7 Elisha sa: "Ta det opp." Så rakte mannen ut hånden og tok det.
23 at jeg ikke vil ta noe som helst av det som tilhører deg – ikke så mye som en tråd eller en sandalrem – slik at du aldri kan si: 'Jeg har gjort Abram rik.'
11 «Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
21 Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
10 Elisja svarte: "Gå og si til ham: 'Du vil definitivt bli frisk.' Men Herren har vist meg at han vil dø likevel."
2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
9 Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'