1 Mosebok 33:11
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
Ta nå imot gaven min som er blitt brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt. Jakob ba så inntrengende at Esau tok imot.
Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.
Ta, vær så snill, min velsignelse som jeg har brakt til deg; Gud har handlet med nåde mot meg, og jeg har nok. Og han presset ham, og han tok imot den.
Vær så snill, ta imot min velsignelse, for Gud har vært god mot meg, og jeg har mer enn nok. Han overtalte Esau, og han tok imot.
Jakob fortsatte: 'Ta imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har alt jeg trenger.' Så insisterte han på at Esau skulle ta imot, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
«Ta imot min velsignelse som jeg bringer til deg, for Gud har vært nådig mot meg og gitt meg det jeg trenger.» Han presset han, og han tok imot det.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har nok av alt. Og han insisterte, og Esau tok imot.
Ta nå mot min velsignelse som har blitt brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Derfor presset han ham, og Esau tok imot det.
Please accept the blessing that was brought to you, for God has been gracious to me, and I have all I need.' And because Jacob insisted, Esau accepted it.
Ta imot gaven jeg har med til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt hva jeg trenger.» Og han presset ham til å ta den, og han tok imot.
Kjære, tag min Velsignelse, som er bragt til dig; thi Gud skjenkede mig den, og jeg haver aldeles nok; saa nødte han ham, og han tog det.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urd him, and he took it.
Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.
Take, I pray you, my blessing that is brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Ta gjerne gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger." Han insisterte, og Esau tok imot.
Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
Jeg ber deg, ta imot min gave, som er brakt til deg; for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Han insisterte, og Esau tok imot gaven.
Ta da imot min gave med min velsignelse; for Gud har vært meget god mot meg, og jeg har nok: så på hans sterke oppfordring tok han imot det.
Take,{H3947} I pray thee, my gift{H1293} that is brought{H935} to thee; because God{H430} hath dealt graciously with me,{H2603} and because{H3605} I have{H3426} enough.{H3605} And he urged{H6484} him, and he took{H3947} it.
Take{H3947}{(H8798)}, I pray thee, my blessing{H1293} that is brought{H935}{(H8717)} to thee; because God{H430} hath dealt graciously with me{H2603}{(H8804)}, and because{H3605} I have{H3426} enough{H3605}. And he urged{H6484}{(H8799)} him, and he took{H3947}{(H8799)} it.
and take my blessynge that I haue brought the for God hath geuen it me frely. And I haue ynough of all thynges. And so he compelled him to take it.
Take this present in good worth, that I haue brought ye, for God hath geuen it me, & I haue ynough of all thinges. So he compelled him to take it.
I pray thee take my blessing, that is brought thee: for God hath had mercie on me, and therefore I haue all things: so he compelled him, and he tooke it.
Oh take my blessyng that is brought thee: for God hath had mercy on me, and I haue inough. And so he compelled him, and he toke it,
Take, I pray thee, my blessing that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took [it].
Please take the gift that I brought to you; because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
receive, I pray thee, my blessing, which is brought to thee, because God hath favoured me, and because I have all `things';' and he presseth on him, and he receiveth,
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take, I pray thee, my gift that is brought to thee; because God hath dealt graciously with me, and because I have enough. And he urged him, and he took it.
Take my offering then, with my blessing; for God has been very good to me and I have enough: so at his strong request, he took it.
Please take the gift that I brought to you, because God has dealt graciously with me, and because I have enough." He urged him, and he took it.
Please take my present that was brought to you, for God has been generous to me and I have all I need.” When Jacob urged him, he took it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
9 Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
10 Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
15 Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
33 Da begynte Isak å skjelve voldsomt og sa: 'Hvem var det da som fanget jaktsbyttet og brakte det til meg? Jeg spiste av alt før du kom og velsignet ham, og han skal være velsignet.'
34 Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'
35 Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
36 Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
37 Isak svarte Esau: 'Se, jeg har gjort ham til herre over deg og gitt alle slektninger hans som tjenere. Jeg har forsynt ham med korn og ny vin. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?'
38 Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
12 Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
13 'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'
30 'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
5 Esau løftet blikket og så kvinnene og barna. Han spurte: «Hvem er disse som er med deg?» Jakob svarte: «Dette er barna som Gud av sin nåde har gitt din tjener.»
25 Isak sa: 'La meg få spise av ditt bytte, min sønn, så jeg kan velsigne deg.' Jakob brakte det til ham, og han spiste. Også vin brakte han til ham, og han drakk.
19 Jakob sa til faren sin: 'Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Stå opp, nå, og spis av byttet mitt, så du kan velsigne meg.'
20 Isak sa til sønnen sin: 'Hvordan har du funnet det så fort, min sønn?' Jakob svarte: 'Herren din Gud ga meg hell.'
7 'Gi meg jaktsbytte og lag en deilig rett for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg i Herrens nærvær før jeg dør.'
30 Så snart Isak hadde velsignet Jakob, og akkurat da Jakob hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31 Han lagde også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa: 'Far, stå opp og spis av sønns bytte, slik at du kan velsigne meg.'
20 Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
10 Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'
30 Esau sa til Jakob: "Gi meg litt av denne røde maten, for jeg er utslitt." Derfor kalte de ham Edom.
31 Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett.
27 Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28 Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'
6 Esau forsto at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å finne seg en kone der; han velsignet ham med å si at han ikke skulle ta seg en kone blant Kanaans døtre.
11 'Jeg er ikke verdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener, for jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer.'
29 Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
9 Gud har tatt flokken fra faren deres og gitt den til meg for å ta vare på.
4 Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
32 Ta også med småfeet og storfeet som dere har sagt, og dra avsted! Velsign også meg!