2 Krønikebok 10:15
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel.»
8«Jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og gjorde det som var rett i mine øyne.»
13Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
20Men Amasja ville ikke lytte, for dette var fra Gud, for at de skulle bli overgitt til fienden, fordi de hadde søkt Edoms guder.
31Så sa han til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg selv, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi ti stammer til deg.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å begå store synder.
22Israels barn fortsatte i alle Jeroboams synder som han hadde begått, og de sviktet ikke fra dem.
2Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa følgende:
3Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
26Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
27'Hvis dette folket drar opp for å ofre på Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.'
29Så snart han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus, og etterlot ingen etterkommere, i kraft av Herrens ord som Han hadde talt gjennom sin tjener Ahija fra Sjilo.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder, som han begikk og fikk Israel til å begå, og på grunn av hans provokasjon mot Herren, Israels Gud.
14«Herren vil reise opp en konge over Israel som skal utslette Jeroboams ætt denne dagen. Og hva mer? Allerede nå skjer det.»
7Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
13Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
8Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte dette mens han var i Egypt etter å ha rømt fra kong Salomo, vendte han tilbake med hast.
3Folket sendte bud etter Jeroboam og samlet seg for å møte Rehabeam og sa til ham:
2Jeroboam sa da til sin kone: «Gjør deg klar, forkled deg så ingen kjenner deg igjen som Jeroboams kone, og dra til Shilo. Der er profeten Ahia, han som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.»
10Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda-stammen alene.
15Herrens vrede ble derfor opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
16Mens profeten talte, svarte kongen: 'Har vi gjort deg til rådgiver for kongen? Stopp! Hvorfor skal du dø?' Da sluttet profeten og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'
16«Han vil overgi Israel på grunn av de syndene som Jeroboam begikk og som han fikk Israel til å begå.»
31Men Jehu var ikke nøye med å følge Herrens, Israels Guds lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å begå.
2Han, hans tjenere, og folket i landet, hørte ikke på Herrens ord som profeten Jeremia talte til dem.
15Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
27Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
4Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
10Han hadde også befalt ham om ikke å følge andre guder, men Salomo overholdt ikke de forordninger som Herren hadde gitt.
11Da sa Herren til Salomo: 'Ford Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg påla deg, vil jeg uten tvil rive kongedømmet fra deg og gi det til din tjener.'
12Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i dine dager; jeg vil rive det ut av hånden på din sønn.
8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham og gi ikke etter.»
18Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egypt. Åpne munnen bredt, så vil jeg fylle den.
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som fortsatt var i Egypt, hvor han hadde oppholdt seg fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypt.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utslettet og ødelagt fra jorden.
7Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
24'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
15Men hvis dere ikke lytter til Herren og gjør opprør mot hans befaling, skal Herrens hånd være imot dere, slik som den var mot fedrene deres.
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun dro til Shilo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var svekket av alderdom og han kunne ikke se.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
10Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa: