2 Krønikebok 10:16
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn! Gå til teltene deres, Israel! Nå, David, se til ditt eget hus.' Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!' Så dro Israel hjem til teltene sine.
Og da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, sa folket til kongen: Hva har vi å gjøre med David? Vi mener ikke å bli styrt av Isais sønn. Hver mann til sine telt, O Israel; nå kan du se etter din egen husstand, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: Hva del har vi med David? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Israel, gå til dine telt. Pass nå på ditt hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn. Hver til sitt telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så gikk hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
When all Israel realized that the king had not listened to them, they responded to the king, saying, "What share do we have in David? What inheritance is there for us in the son of Jesse? Every man to your tents, Israel! Now take care of your own house, David!" So all the Israelites returned to their homes.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket: «Hvilken del har vi med David? Vi har ingen arv i Iesses sønn! Hver mann til sitt telt, Israel, og David, ta deg av ditt eget hus.» Derfor dro alt Israel tilbake til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro hele Israel til sine telt.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn! Israel! hver (af dig drag) til dine Pauluner; see nu til dit Huus, o David! Saa gik al Israel til sine Pauluner.
And when all Israel saw that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and we have none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: and now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! David, se etter ditt eget hus. Så dro hele Israel til sine telt.
And when all Israel saw that the king would not listen to them, the people answered the king, saying, What part have we in David? And we have no inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel; and now, David, see to your own house. So all Israel went to their tents.
And when all Israel saw that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and we have none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: and now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se etter ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
And when all Israel{H3478} saw{H7200} that the king{H4428} hearkened{H8085} not unto them, the people{H5971} answered{H7725} the king,{H4428} saying,{H559} What portion{H2506} have we in David?{H1732} neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse:{H3448} every man{H376} to your tents,{H168} O Israel:{H3478} now see{H7200} to thine own house,{H1004} David.{H1732} So all Israel{H3478} departed{H3212} unto their tents.{H168}
And when all Israel{H3478} saw{H7200}{(H8804)} that the king{H4428} would not hearken{H8085}{(H8804)} unto them, the people{H5971} answered{H7725}{(H8686)} the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, What portion{H2506} have we in David{H1732}? and we have none inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse{H3448}: every man{H376} to your tents{H168}, O Israel{H3478}: and now, David{H1732}, see{H7200}{(H8798)} to thine own house{H1004}. So all Israel{H3478} went{H3212}{(H8799)} to their tents{H168}.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not consente vnto them, ye people answered the kynge, and sayde: What porcion haue we then in Dauid, or inheritauce in the sonne of Isai? Let euery man of Israel get him to his tent. Loke thou now to thy house Dauid. And all Israel wente vnto their tentes,
So when all Isarael sawe that the King would not heare them, the people answered the King, saying, What portion haue we in Dauid? for we haue none inheritance in the sonue of Ishai. O Israel, euery man to your tents: now see to thine owne house, Dauid. So all Israel departed to their tents.
And when all they of Israel saw that the king woulde not agree vnto them, the people aunswered the king, saying: What portion haue we in Dauid? For we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: Euery man to his tent oh Israel, and nowe Dauid, see to thyne owne house. And so all Israel gat them to their tentes:
And when all Israel [saw] that the king would not hearken unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? and [we have] none inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: [and] now, David, see to thine own house. So all Israel went to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, Israel: now see to your own house, David. So all Israel departed to their tents.
And all Israel have seen that the king hath not hearkened to them, and the people send back `to' the king, saying, `What portion have we in David? yea, there is no inheritance in a son of Jesse; each to thy tents, O Israel; now, see thy house -- David,' and all Israel go to their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So all Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: every man to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So all Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? every man to your tents, O Israel; now see to your house, David. So all Israel went to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither have we inheritance in the son of Jesse! Every man to your tents, Israel! Now see to your own house, David." So all Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David– no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So all Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
17 Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
41 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele folket i Juda og halvparten av Israels folk fulgte med over elven.
42 Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
43 Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
15 Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
19 Og slik har Israel gjort opprør mot Davids hus til denne dag.
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda-stammen alene.
8 Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
17 Men Rehabeam fortsatte å regjere over israelittene som bodde i Judas byer.
1 Det var en mann ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en Benjaminit. Han blåste i hornet og sa: 'Vi har ingen del med David, og ingen arv i Isais sønn. Vend tilbake til teltene deres, Israel! Denne mannen er en opprører; han prøver å skille dere fra kongen.'
2 Alle menn i Israel vendte seg fra David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men mennene fra Juda var trofast lojale mot sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
23 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Juda og Benjamin, og til folkene,'
24 'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
17 Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
3 For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Hva kan en konge gjøre for oss, når vi har avvist Guds lederskap?'
3 Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
8 Alle folk sto som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra hjem til teltet sitt, og ingen skal vende tilbake til huset sitt.'
3 Men mennene svarte: «Du skal ikke dra ut, for hvis vi må flykte, vil ingen merke det; og hvis halvparten faller, vil heller ingen bry seg om det. Du er mer verdifull for oss enn ti tusen andre. Det er best at du holder deg i byen, så du kan sende hjelp.»
19 Men i dag har dere avvist deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: 'Sett en konge over oss.' Så still dere nå fremfor Herren etter deres stammer og tusener.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
24 Hvem vil høre på dere i dette? Den som drar ut i kamp, skal ha lik andel som den som blir med utstyret. De skal dele likt.»
1 Så samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av ditt eget kjøtt og ben.
7 Og Herren sa til Samuel: 'Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men de har forkastet meg som konge over seg.'
10 Hvor er kongen din nå, som kan redde deg fra din nød i alle byene dine? Og hvor er dommerne dine, som du ropte på og sa: 'Gi meg en konge og hoffmenn'?
18 Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
19 Men folket nektet å lytte til Samuels ord. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
13 Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
3 Folket sendte bud etter Jeroboam og samlet seg for å møte Rehabeam og sa til ham:
10 nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.
31 Så sa han til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg selv, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket ut av Salomos hånd og gi ti stammer til deg.
2 David sa til hele folket: 'Hvis dette er godt for dere og det er Guds vilje, la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israel, samt prestene og levittene i byene der de bor, for å la dem komme og være med oss.'
7 Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
17 Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
21 For han rev Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren og fikk dem til å begå store synder.
26 Jeroboam sa til sitt hjerte: 'Nå vil kongedømmet snart vende tilbake til Davids hus.'
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
12 Da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: 'Nei, vi vil ha en konge som kan styre over oss,' selv om Herren deres Gud kan være deres konge.
13 Nå, se kongen som dere har valgt, som dere har bedt om. Herren har gitt dere denne kongen.
13 Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
22 Og Herren sa til Samuel: 'Hør på deres røst og sett en konge over dem.' Samuel sa til Israels menn: 'Gå hver til sin by.'
25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde som han mente var rett.
1 Og Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til stemmen deres i alt dere har sagt til meg, og jeg har innsatt en konge over dere.»