2 Krønikebok 19:1
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Kong Jehosjafat av Juda kom hjem til Jerusalem med fred og velvære.
Josafat, kongen av Juda, vendte tilbake til Jerusalem i fred.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehoshaphat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hjem i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred til Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshaphat, the king of Judah, returned safely to his palace in Jerusalem.
Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Men Josaphat, Judæ Konge, kom tilbage til sit Huus med Fred til Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Josjafat, Juda-kongen, vendte i fred tilbake til Jerusalem.
And Jehoshaphat, the king of Judah, returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte tilbake i fred til huset sitt i Jerusalem.
Jehoshafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
And Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063} returned{H7725} to his house{H1004} in peace{H7965} to Jerusalem.{H3389}
And Jehoshaphat{H3092} the king{H4428} of Judah{H3063} returned{H7725}{(H8799)} to his house{H1004} in peace{H7965} to Jerusalem{H3389}.
Bvt Iosaphat the kynge of Iuda came home agayne in peace vnto Ierusalem.
And Iehoshaphat the King of Iudah returned safe to his house in Ierusalem.
And Iehosaphat the king of Iuda came home againe in peace to Hierusalem.
¶ And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat king of Judah turneth back unto his house in peace to Jerusalem,
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
And Jehoshaphat, king of Judah, went back to his house in Jerusalem in peace.
Jehoshaphat the king of Judah returned to his house in peace to Jerusalem.
When King Jehoshaphat of Judah returned home safely to Jerusalem,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44 Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
45 Josjafat holdt fred med Israels konge.
27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
28 De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter og gikk til Herrens hus.
2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, dro ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er Herrens vrede over deg."
3 Likevel finnes det gode ting hos deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.
4 Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
5 Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
14 Og til Amasa skal dere si: 'Er ikke du av mitt kött og blod? Må Gud straffe meg hvis du ikke skal være hærfører for meg for alltid, i stedet for Joab.'
15 Slik vant han hjertene til alle mennene i Juda som én mann. De sendte bud til kongen: 'Kom tilbake, du og alle dine menn.'
8 Jehosjafat satte også levitter, prester og ledere for Israels familier i Jerusalem for Herrens dom og rettssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.
10 Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.
31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
32 Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
29 Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.
3 Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.
4 Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.
5 Herren stadfestet kongedømmet i hans hender. Hele Juda gav gaver til Jehosjafat, og han hadde stor rikdom og ære.
6 Hans hjerte ble hevet i Herrens veier, og han fjernet de høyeste stedene og Asjera-pælene fra Juda.
27 Men Mika sa: 'Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.' Og han fortsatte: 'Hør, alle folk!'
28 Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.
18 En rytter dro ut for å møte ham og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg." Vakten rapporterte: "Budet nådde dem, men kommer ikke tilbake."
19 Så sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg."
1 Og etter dette kom Moabs barn og Ammons barn sammen med en del andre folkeslag for å føre krig mot Josjafat.
32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
33 Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
1 Jehosjafat sovnet inn og ble lagt til hvile hos sine forfedre; han ble gravlagt i Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, kongen i Aram. Jehu sa: "Hvis det er deres ønske, la ingen slippe unna fra byen for å fortelle dette i Jisreel."
16 Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå der, og Akasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke ham.
2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.
5 Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.
49 Josjafat bygde store skip for å dra til Ofir etter gull, men de kom aldri av sted, for skipene sviktet ved Esjon-Geber.
50 Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: "La mine tjenere være med dine tjenere i skipene." Men Josjafat ville ikke.
1 Jehosjafat, hans sønn, ble konge i hans sted og styrket seg mot Israel.
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'
17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
18 Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.
12 Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
12 Jehosjafat ble stadig mektigere, og han bygde festninger og lagringsbyer i Juda.
30 Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'
4 Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
29 Kongen kalte sammen alle eldste i Juda og Jerusalem.
32 Josjafat fulgte sin far Asas vei, og vek ikke fra den. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
16 I det femte år av Joram, sønn av Akab, konge i Israel, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda.
1 Jehosafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg med Akab.
5 Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."
4 Kongens ord var ubestridte for Joab, så han dro ut og vandret omkring i hele Israel før han kom tilbake til Jerusalem.
43 Da dro Israels konge hjem, missfornøyd og sint, og kom til Samaria.