2 Krønikebok 20:5

GT, oversatt fra Hebraisk

Josjafat stilte seg frem blant forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 'Herren, Israels Gud, du som troner over kerubene, du alene er Gud over alle rikene på jorden, du har skapt himmelen og jorden.' 16 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne øynene, Herre, og se! Hør ordene som Sankerib har sendt for å forakte den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkeslagene og deres land. 18 Ja, Herre, Assyrias konger har vunnet over folkene og ødelagt deres land, 19 Og nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle kongedømmene på jorden kan vite at du alene er Gud, Herre.
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine. 13 Salomo laget et bronsealter og plasserte det i midten av forgården. Det var fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt. Han stod på det, bøyde seg på knærne foran hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto ved sin søyle og sluttet en pakt for Herren, at de skulle følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten skrevet i denne boken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»

    18Josjafat bøyde seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilba Herren.

    19Levitter av kahatiternes og korahitternes barn reiste seg for å prise Herren Israels Gud med høy og sterk stemme.

    20Tidlig neste morgen dro de ut i Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat opp og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så vil dere være trygge. Tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.»

  • 76%

    3Josjafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke hjelp. Han kunngjorde faste for hele Juda.

    4Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren.

  • 2som står i Herrens hus, i gårdsrommene til vår Guds hus.

  • 13Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.

    14Da kom Herrens Ånd over Jehasi’el, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiël, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen.

    15Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.

  • 8Jehosjafat satte også levitter, prester og ledere for Israels familier i Jerusalem for Herrens dom og rettssaker. De vendte tilbake til Jerusalem.

  • 19I gårdene til Herrens hus, i Jerusalem. Halleluja!

  • 73%

    3Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.

    4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.

    5Herren stadfestet kongedømmet i hans hender. Hele Juda gav gaver til Jehosjafat, og han hadde stor rikdom og ære.

    6Hans hjerte ble hevet i Herrens veier, og han fjernet de høyeste stedene og Asjera-pælene fra Juda.

  • 6Han sa: «Herre, våre fedres Gud, er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle riker og nasjoner. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg.

  • 72%

    1Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.

    2Jehu, sønn av Hanani, seeren, dro ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er Herrens vrede over deg."

    3Likevel finnes det gode ting hos deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og satt ditt hjerte til å søke Gud.

    4Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

    6Han sa til dommerne: "Vær oppmerksomme på hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er med dere i dommen."

  • 2Stå ved porten til Herrens hus og forkynn dette budskapet: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som kommer inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

  • 5Men Josjafat sa til Israels konge: "Søk først råd fra Herren i dag."

  • 70%

    19Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.

    20Si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger, hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, som går inn gjennom disse portene.

  • 10Da fyrstene av Juda hørte om disse tingene, dro de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port.

  • 4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'

  • 70%

    1Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem til seg.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn fra Juda og alle innbyggerne av Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, både små og store, fulgte med ham. Han leste høyt for dem alle ordene fra paktsboken som var funnet i Herrens hus.

  • 30Kongen dro opp til Herrens hus med alle menn i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktens bok, som var funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto ved sin søyle og sluttet en pakt for Herren, at de skulle følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten skrevet i denne boken.

  • 12Jehosjafat ble stadig mektigere, og han bygde festninger og lagringsbyer i Juda.

  • 13Herren står opp for å føre en sak og står opp for å dømme folkene.

  • 9Israels konge og Jehosafat, Juda konge, satt der, kledd i kongelige klær, på tronen, ved inngangen til Samarias byport, og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10Frykten for Herren kom over alle kongedømmene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehosjafat.

  • 22Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

  • 14Jeremia kom tilbake fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:

  • 10Israels konge og Josjafat, Juda-kongen, satt hver på sin trone, ikledd sine kongelige klær, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte for dem.

  • 2Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe der. Fortell dem alt jeg har befalt deg, uten å utelate noe.

  • 5En tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved grunnporten. Hele folket skal oppholde seg i forgårdene til Herrens hus.

  • 27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter og gikk til Herrens hus.

  • 1Og etter dette kom Moabs barn og Ammons barn sammen med en del andre folkeslag for å føre krig mot Josjafat.

  • 3Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.

  • 5Han bygde altere for hele himmelens hær i begge gårdene til Herrens hus.

  • 20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens ledere og gikk opp til Herrens hus.

  • 17skal begge mennene i striden stå fram for Herrens ansikt, foran prestene og dommerne som er til stede den dagen.

  • 9Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss.