1 Kongebok 8:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.
  • 2 Mos 9:33 : 33 Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
  • 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo hadde avsluttet å be og trygle om nåde til Herren med alle disse bønnene og kallene om nåde, reiste han seg fra foran Herrens alter, hvor han hadde ligget på kne med hendene løftet mot himmelen.
  • 2 Mos 9:29 : 29 Moses sa til ham: «Når jeg forlater byen, vil jeg løfte hendene mot Herren. Da vil tordenen opphøre, og haglet vil ikke komme mer, så du kan forstå at jorden tilhører Herren.
  • Jes 1:15 : 15 Når dere løfter hendene deres, vender jeg blikket bort fra dere. Selv om dere ber mye, lytter jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
  • 2 Kong 11:14 : 14 Hun så, og der sto kongen ved søylen, som var den vanlige plassen, med høvdingene og basunistene ved siden av, og hele folket i landet frydet seg og blåste i basuner. Da rev Atalja sønder sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
  • 2 Kong 23:3 : 3 Kongen stod ved søylen og inngikk en pakt foran Herren om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten som var skrevet i boken. Hele folket samtykket i pakten.
  • 2 Krøn 6:12-42 : 12 Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine. 13 Salomo laget et bronsealter og plasserte det i midten av forgården. Det var fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt. Han stod på det, bøyde seg på knærne foran hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen. 14 Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte. 15 Du har holdt ditt løfte til din tjener, min far David. Du talte med din munn, og med din hånd har du oppfylt det slik som i dag. 16 Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.' 17 Og nå, HERREN, Israels Gud, la ditt løfte til din tjener David bli stadfestet. 18 Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd. 19 Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt. 20 La dine øyne være åpne over dette huset dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt at ditt navn skal være; hør bønnene som din tjener ber mot dette stedet. 21 Hør på de ydmyke bønnene som din tjener og ditt folk Israel fremfører mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen, og når du hører, tilgi. 22 Hvis noen synder mot sin neste, og det kreves en ed av ham, og eden bringes frem for ditt alter i dette huset, 23 så hør fra himmelen og grip inn. Døm dine tjenere, døm den skyldige og gi ham tilbake for hans gjerninger, men erklær den uskyldige rettferdig og gi ham etter hans rettferdighet. 24 hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber om nåde for ditt åsyn i dette huset, 25 så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks synd. Led dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre. 26 Når himmelen er stengt, og det ikke faller regn fordi de har syndet mot deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sin synd etter at du har ydmyket dem, 27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og Israels folks synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv. 28 Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann eller meldugg, gresshopper eller fiender som angriper byene i landet, hvilken som helst plage eller sykdom, 29 hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset, 30 da hør fra himmelen, din bolig, og tilgi. Gi hver enkelt etter hans veier, så mye du kjenner hans hjerte, for du alene kjenner menneskenes hjerter. 31 Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre. 32 Og hvis en fremmed, som ikke tilhører ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og han kommer og ber mot dette huset, 33 så hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, slik at alle folk på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, liksom ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd. 34 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender, på den veien du sender dem, og de ber til deg vendt mot denne byen som du har valgt, og dette huset jeg har bygget for ditt navn, 35 så hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og gjør rett mot dem. 36 Når de synder mot deg – for det finnes ikke et menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem til fienden, som fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nært. 37 Og de tenker etter i det landet hvor de er bortført til, og omvender seg og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,' 38 og de vender seg til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet hvor de har blitt bortført, og ber vendt mot sitt land, som du ga sine fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn, 39 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnene som blir bedt på dette stedet. 40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet. 41 Og nå, HERRE Gud, reis deg til din hvile, du og din krafts ark. La dine prester, HERREN Gud, bli kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i det gode. 42 HERRE Gud, avvis ikke ditt salvede ansikt. Husk på løftene du har gitt din tjener David.
  • Job 11:13 : 13 Hvis du forbereder hjertet ditt og strekker ut hendene til Ham,
  • Sal 28:2 : 2 Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige hus.
  • Sal 63:4 : 4 For din kjærlighet er bedre enn livet; derfor skal mine lepper prise deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    12 Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.

    13 Salomo laget et bronsealter og plasserte det i midten av forgården. Det var fem alen langt, fem alen bredt og tre alen høyt. Han stod på det, bøyde seg på knærne foran hele Israels menighet og løftet hendene mot himmelen.

    14 Han sa: «HERREN, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser trofast kjærlighet mot dine tjenere som vandrer foran deg med hele sitt hjerte.

  • 88%

    54 Da Salomo hadde avsluttet å be og trygle om nåde til Herren med alle disse bønnene og kallene om nåde, reiste han seg fra foran Herrens alter, hvor han hadde ligget på kne med hendene løftet mot himmelen.

    55 Og han sto opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, og sa:

  • 23 Han sa: 'Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen ovenfor eller på jorden nedenfor. Du holder pakten og viser miskunnhet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.'

  • 12 Da ofret Salomo brennoffer på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen.

  • 76%

    3 Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten til Israel, mens hele Israel sto der.

    4 Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.

  • 62 Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens ansikt.

  • 76%

    14 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.

    15 Han sa: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han lovet,'

  • 75%

    6 Salomo ofret der på bronsealteret foran Herren ved møteteltet, og han ofret tusen brennoffer på det.

    7 Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»

    8 Salomo svarte Gud: «Du har vist stor kjærlighet mot min far David, og nå har du gjort meg til konge i hans sted.»

  • 1 Da Salomo var ferdig med å be, kom det ned ild fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

  • 74%

    3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter, men han ofret og brente røkelse på haugene.

    4 Kongen reiste til Gibeon for å ofre der, for det var den største høydedrag. Salomo ofret tusen brennofre på alteret der.

  • 38 enhver bønn og enhver kalling om nåde som enhver, hele ditt folk Israel, frembærer, når de innser sitt hjertes plage og holder ut sine hender mot dette huset,

  • 4 Kongen og hele folket frembar brennoffer og fredsoffer i tilbedelse foran Herren.

  • 21 Der har jeg gjort i stand et sted for paktkisten hvor Herrens pakt er, den han opprettet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.

  • 7 Salomo helliget den indre forgården foran Herrens hus, for der ofret han brennoffer, grødeoffer og fettstykker av fredsoffere, fordi bronsealteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme alle brennoffer, grødeoffer og fettstykker.

  • 2 Løft hendene deres mot det hellige og velsign Herren.

  • 1 Da samlet Salomo Israels eldste, alle overhodene for stammene og slektsoverhodene til Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem for å føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det vil si Sion.

  • 5 Kong Salomo og hele Israels forsamling, de som hadde samlet seg rundt ham, ofret en mengde sauer, kyr og okser foran paktkisten.

  • 12 Herren viste seg for Salomo om natten og sa til ham: "Jeg har hørt din bønn og valgt dette stedet til et hus der offer skal bæres frem."

  • 72%

    26 Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.

    27 Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!

    28 Men vend deg til din tjeners bønn og hans kallelse om nåde, Herre min Gud, hør det ropet og den bønn som din tjener bærer fram for ditt ansikt i dag.

    29 La dine øyne være åpne mot dette huset både dag og natt, mot dette stedet som du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører på den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.

    30 Hør på din tjeners og ditt folk Israels bønner når de ber, vendt mot dette stedet, hør i din bolig i himmelen, hør og tilgi.

  • 72%

    2 Salomo talte til hele Israel, til lederne for tusen og hundre menn, til dommerne og til de forskjellige stammelederne i Israel, nemlig overhodene for familiene.

    3 Så dro Salomo og hele menigheten med ham til det høytliggende offerstedet i Gibeon, for der var Guds møtetelt, som Herrens tjener Moses hadde laget i ørkenen.

  • 15 Salomo våknet og innså at det var en drøm. Han dro tilbake til Jerusalem og sto foran Herrens paktsark, hvor han ofret brennoffer og fredsoffer. Så holdt han en fest for alle sine tjenere.

  • 6 David kalte på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.

  • 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnene deres nådde inn i Guds hellige bolig i himmelen, og reflekterte det kollektive hjertet av folket.

  • 20 David sa til hele forsamlingen: 'Pris nå Herren deres Gud.' Hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og falt ned for Herren og kongen.

  • 3 Herren sa til ham: “Jeg har hørt din bønn og den oppriktige bønnen du har fremsatt for meg. Jeg har helliget dette huset du har bygget, ved å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.

  • 42 for de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og når han kommer og ber vendt mot dette huset,

  • 19 Men vend ditt øre til din tjeneres bønn og rop om nåde, HERREN, min Gud. Lytt til ropet og bønnene som din tjener ber foran ditt ansikt.

  • 2 Hør mine inderlige bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige hus.

  • 47 Kongens tjenere har kommet for å velsigne vår herre kong David og si: 'Måtte Gud gjøre Salomos navn mer ærefullt enn ditt navn og gjøre hans trone enda større enn din trone!' Da tilba kongen Gud på sitt leie

  • 25 Herren opphøyet Salomo stort over hele Israel og gav ham en kongelig prakt som ingen konge før ham i Israel hadde hatt.

  • 1 David sa: «Dette er huset til Herren, det hellige stedet, og dette er alteret for brennoffer i Israel.»

  • 1 Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens palass, samt all den byggingen han hadde ønsket å gjøre,

  • 26 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.

  • 11 Da kom Herrens ord til Salomo:

  • 44 Når ditt folk går ut til krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,

  • 40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme mot bønnene som blir bedt på dette stedet.

  • 53 Kong Salomo sendte bud og førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: «Gå til ditt hus.»