2 Kongebok 2:21
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Så gikk han ut til kilden, kastet saltet ned i den og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet rent; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.'
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; herfra skal det ikke lenger komme død eller ufruktbarhet.
Så gikk han ut til vannkilden og kastet saltet der. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke mer komme død eller barnløshet."
Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."
Så gikk han ut til kilden og kastet saltet i vannet, og sa: «Slik sier Herren, jeg har helbredet dette vannet; det skal ikke lenger være død eller øde land fra nå av.»
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i vannet og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.
Da gikk han til kilden og kastet det i vannet og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død og ufruktbarhet fra det."
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Then he went out to the spring and threw the salt into it, saying, 'This is what the LORD says: I have healed this water. Never again will it cause death or make the land unproductive.'
Han gikk ut til kilden, kastet salt i vannet og sa: «Slik sier HERREN: Jeg har helbredet disse vann; herfra skal det ikke lenger være død eller øde land.»
gikk han ut til vannkilden, kastet saltet i den og sa: «Så sier HERREN: Jeg har gjort disse vannene friske; det skal ikke mer komme død eller ubær høst fra dem.»
Så gikk han ut til vannkilden, kastet salt i den og sa: «Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri igjen skal det forårsake død eller ufruktbarhet.»
Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."
Da gik han ud til Vandspringet, og han kastede Saltet derhen og sagde: Saa sagde Herren: Jeg haver gjort dette Vand sundt, at der skal ingen Død eller Ufrugtbarhed ydermere komme deraf.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til kilden, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet trygt; det skal heretter ikke være død eller ufruktbar jord der.
And he went forth to the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus says the LORD, I have healed these waters; there shall not be from here any more death or barren land.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren land.
Han gikk ut til vannkilden, kastet saltet i den, og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger forårsake død eller ufruktbarhet.
Han gikk ut til kilden for vannet, kastet salt i det og sa: 'Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt; det skal ikke lenger komme død og sterilitet derfra.'
Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
Så gikk han ut til kilden for vannet, strødde salt i den og sa: Herren sier: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, og det skal ikke lenger føre til død eller ufruktbarhet.
And he went forth{H3318} unto the spring{H4161} of the waters,{H4325} and cast{H7993} salt{H4417} therein, and said,{H559} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} I have healed{H7495} these waters;{H4325} there shall not be from thence any more death{H4194} or miscarrying.{H7921}
And he went forth{H3318}{(H8799)} unto the spring{H4161} of the waters{H4325}, and cast{H7993}{(H8686)} the salt{H4417} in there, and said{H559}{(H8799)}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, I have healed{H7495}{(H8765)} these waters{H4325}; there shall not be from thence any more death{H4194} or barren{H7921}{(H8764)} land.
Then wete he forth vnto the well of water, and cast the salt therin, & sayde: Thus sayeth the LORDE: I haue healed this water: from hence forth shal there no deed ner vnfrutefulnes come of it.
And he went vnto the spring of the waters, and cast there the salt, and said, Thus saith the Lorde, I haue healed this water: death shall no more come thereof, neither barennesse to the ground.
And he went vnto the spring of the waters, and cast the salt in thyther, and saide, thus saith the Lord: I haue healed these waters, there shall not come hencefoorth either death or barennesse.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast the salt in there, and said, Thus saith the LORD, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or barren [land].
He went forth to the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus says Yahweh, I have healed these waters; there shall not be from there any more death or miscarrying.
and he goeth out unto the source of the waters, and casteth there salt, and saith, `Thus said Jehovah, I have given healing to these waters; there is not thence any more death and sterility.'
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying.
And he went forth unto the spring of the waters, and cast salt therein, and said, Thus saith Jehovah, I have healed these waters; there shall not be from thence any more death or miscarrying. [
Then he went out to the spring from which the water came, and put salt in it, and said, The Lord says, Now I have made this water sweet; no longer will it be death-giving or unfertile.
He went out to the spring of the waters, and threw salt into it, and said, "Thus says Yahweh, 'I have healed these waters. There shall not be from there any more death or miscarrying.'"
He went out to the spring and threw the salt in. Then he said,“This is what the LORD has said,‘I have purified this water. It will no longer cause death or fail to produce crops.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og vannet har vært rent til denne dag, i samsvar med det ordet Elisja talte. (Sela)
18 De kom tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, og han sa til dem: 'Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?'
19 Mennene i byen sa til Elisja: 'Se, herres vurdering er korrekt; byen har en god beliggenhet, men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.'
20 Da sa han: 'Hent en ny skål og legg salt i den.' Det gjorde de.
11 Men våtmarkene og sumpene vil ikke bli helbredet; de vil bli gitt til salt.
8 Han sa til meg: 'Dette vannet går mot den østlige delen av landet og renner ned til Arabah og inn i sjøen. Når det kommer inn i sjøen, blir vannet helbredet.'
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
14 Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
9 Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
10 Men Elisha sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren.»
11 Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
12 Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg der og bli ren?» Så snudde han seg og forlot i sinne.
13 Men tjenerne hans kom frem og sa: «Min far, hvis profeten hadde bedt deg om å gjøre noe vanskelig, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier: 'Vask deg, så skal du bli ren'?»
14 Så gikk Na'aman ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble friskt som kjøttet til en ung gutt, og han ble ren.
15 Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt, stanset foran ham og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, unntatt i Israel. Så vær så snill, ta imot en gave fra din tjener.»
10 Elisja svarte: "Gå og si til ham: 'Du vil definitivt bli frisk.' Men Herren har vist meg at han vil dø likevel."
35 Vannet rant rundt alteret, og også grøften ble fylt med vann.
41 Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen, slo på vannet, og vannet delte seg til begge sider, slik at de to kunne gå over på tørr grunn.
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
14 Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
2 Herrens ord kom til ham, og det sa:
25 Deretter dro han til Karmelfjellet, og fra der vendte han tilbake til Samaria.
20 Så døde Elisa, og de gravla ham. Nå gikk moabittiske ransmenn inn i landet hver vår.
21 Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.
11 Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan søke råd hos Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafats sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»
16 Han sa: «Så sier Herren: Lag mange dammer i denne dalen.»
5 Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og bodde ved bekken Krit, øst for Jordan.
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
21 Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet der Herren hadde sagt til deg: 'Ikke spis brød og ikke drikk vann,' skal ikke kroppen din bli begravet i din fedres grav.'
6 Na'aman leverte brevet til kongen av Israel, der det sto: «Når dette brevet når deg, vet du at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.»
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
21 Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
31 Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
25 Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der satt han en lov og en rett for dem, og der prøvde han dem.
23 Presten skal skrive ned forbannelsene i en bok og slette dem i de bitre vannene.
3 Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
4 Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
27 Na'amans spedalskhet skal henge ved deg og din etterkommere for alltid.» Da gikk Gehazi ut fra hans nærvær, rammet av spedalskhet, hvit som snø.
4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
34 Fruktbart land ble til en saltørken på grunn av ondskapen til dem som bodde der.
20 Neste morgen, da det var tid for matofferet, fløt vann inn fra Edom, og hele landet ble oversvømt.
1 Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
8 Herrens ord kom til ham igjen, og det sa:
2 Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'
17 Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
15 Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.