2 Kongebok 23:18
Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
Han sa: 'La ham hvile i fred. Ingen må forstyrre knoklene hans.' Så lot de hans knokler ligge sammen med knoklene av profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være i fred; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de knoklene hans være i fred, sammen med knoklene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være! Ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, også profetens knokler, han som var kommet fra Samaria.
Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.
Han sa: "La ham være. Ingen må flytte hans ben." Så lot de hans ben være i ro, sammen med benene til profeten som var kommet fra Samaria.
Og han sa, La ham være; la ingen røre ved hans ben. Så lot de hans ben være i fred, med benene til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham hvile, ingen skal forstyrre benene hans. Så lot de være å flytte hans ben, samt profetens ben som kom fra Samaria.
Han sa: "La ham være; ingen må forstyrre hans bein." Og de lot profetens bein gå fri, de som kom fra Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Han sa: 'La ham være i fred, la ingen forstyrre hans bein.' Derfor lot de hans bein forbli urørte, sammen med beinene til profeten som var kommet ut av Samaria.
Og han sa: "La ham være, ingen skal røre hans bein." Så lot de hans bein være i fred sammen med profetens bein som var kommet fra Samaria.
Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
He said, 'Leave it alone; let no one disturb his bones.' So they spared his bones, along with the bones of the prophet who had come from Samaria.
Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.
Og han sagde: Lader ham hvile, Ingen flytte hans Been; og de reddede hans Been tilligemed Prophetens Been, som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Han sa: «La ham hvile; ingen må røre hans bein.» Så lot de hans bein være i fred, sammen med beinet til profeten som kom fra Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they left his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
Og han sa: La ham være; ingen må flytte knoklene hans. Så lot de hans knokler være, sammen med knoklene til profeten som hadde kommet fra Samaria.
Han sa: "La ham være, ingen må røre hans bein." Så de lot hans bein være i fred, sammen med beina til profeten som kom fra Samaria.
Han sa: La ham være; la ingen flytte hans bein. Så de lot hans bein ligge urørt, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben.
And he sayde: Let him lye, no man touche his bones. Thus were his bones delyuered with the bones of the prophet that came from Samaria.
Then sayde he, Let him alone: let none remooue his bones. So his bones were saued with the bones of the Prophet that came from Samaria.
And he saide, let him be: see that no man moue his bones. And so his bones were saued, with the bones of a prophete that came out of Samaria.
And he said, Let him alone; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
He said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he saith, `Let him alone, let no man touch his bones;' and they let his bones escape, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
And he said, Let him be; let no man move his bones. So they let his bones alone, with the bones of the prophet that came out of Samaria.
So he said, Let him be; let not his bones be moved. So they let his bones be with the bones of the prophet who came from Samaria.
He said, "Let him be! Let no man move his bones." So they let his bones alone, with the bones of the prophet who came out of Samaria.
The king said,“Leave it alone! No one must touch his bones.” So they left his bones undisturbed, as well as the bones of the Israelite prophet buried beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han knuste steinstøttene, hogg ned Asjera-pælene og fylte plassene de hadde stått med menneskeben.
15Han rev ned alteret og offerhaugen i Betel, som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygget og som hadde fått Israel til å synde. Han knuste alteret og offerhaugen, brente haugen til pulver og brente Asjera-pælen.
16Da Josjia snudde seg, så han gravene som var på fjellet. Han sendte noen for å hente knoklene fra gravene og brente dem på alteret, og vanhelliget det, slik som Herrens ord var blitt forkynt av Guds mann som hadde forutsagt dette.
17Josjia spurte: 'Hva er minnesmerket jeg ser?' Byens menn svarte ham: 'Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså disse tingene som du har gjort med alteret i Betel.'
29Da løftet profeten opp gudsmannens kropp og la den på eselet og førte den tilbake. Og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.
30Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, skal dere begrave meg i samme grav som gudsmannen. Legg mine ben ved siden av hans ben.'
32For det ord som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes hus i Samarias byer, skal gå i oppfyllelse.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta fram skjelettene til kongene av Juda, skjelettene til deres prinser, prestenes skjeletter, profetenes skjeletter og skjelettene til Jerusalems innbyggere fra deres graver.
2De skal spre dem foran solen og månen og hele himmelens hærskare, som de har elsket, tjent, fulgt, søkt og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate.
19Josjia fjernet også alle offerhaugene i Samarias byer som Israels konger hadde bygget for å vekke Herrens harme. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.
20Han slaktet alle prestene til offerhaugene der på altrene og brente menneskeknokler på dem, og deretter vendte han tilbake til Jerusalem.
21Da de hadde kastet en mann i Elisas grav, berørte mannen Elisas bein, og han kom til livet og stod opp på sine føtter.
18Derfor sier Herren om Jojakim, Josjias sønn, Judas konge: De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min bror' eller 'Akk, min søster'. De skal ikke gråte over ham og si: 'Akk, min herre' eller 'Akk, hans majestet'.
19Med et esels begravelse skal han begraves, han skal slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
37Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
10Og en slektning skal bære ut likene og brenne dem for å fjerne beinene fra huset. Han skal si til den som er innerst i huset: 'Er det noen med deg?' og han skal svare: 'Nei.' Da skal han si: 'Ti stille,' for Herren må ikke nevnes.
24Tjenerne hans førte ham ut av vognen og satte ham i den andre vognen han hadde, og de tok ham med til Jerusalem. Der døde han og ble gravlagt i sine forfedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
15De som går gjennom landet, skal når de ser menneskebein, sette opp et merke ved siden av det til gravleggerne har begravet det i Hordens dal.
13Han brakte knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, opp derfra, og de samlet knoklene av de hengte for å gi dem en verdig begravelse i sitt land.
35Men da de gikk for å begrave henne, fant de ikke annet enn hodeskallen, føttene og hendene hennes.
19Moses tok med seg Josefs ben, for han hadde bedt Israels barn om å sverge og sagt: Gud skal visselig se til dere, og dere skal ta med dere mine ben herfra.
5Han brente opp knoklene til prestene på deres altrer og renset Juda og Jerusalem.
30Hans tjenere førte Josjias kropp fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Joahaz, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
28Resten av Josjias historie og alle hans gjerninger, de er skrevet i krønikene for Judas konger.
2Han ropte ut mot alteret etter Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn til Davids hus, Josjia skal han hete. Han skal ofre prester av offerhaugene på deg, de som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'
3Samme dag ga han også et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal spres.'
21Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet der Herren hadde sagt til deg: 'Ikke spis brød og ikke drikk vann,' skal ikke kroppen din bli begravet i din fedres grav.'
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
16De gravla ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt for Gud og hans hus, og hans ledelse ble husket.
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
18De begravde ham, og hele Israel sørget over ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
5Jeg vil legge Israels barns lik foran deres avguder og spre deres bein rundt altarene.
13De tok beinene deres og begravde dem under et tamarisktre i Jabesj, og de fastet i syv dager.
6Hør på oss, herre. Du er en mektig fyrste blant oss. Begrav din døde i den beste av våre graver. Ingen av oss vil nekte deg sin grav for å gi din døde et verdig hvilested.
20Derfor vil jeg la deg samles til dine forfedre, med fred. Dine øyne skal ikke se noen av de ulykkene jeg vil bringe over dette stedet.’» Og de bragte kongen dette svaret.
32Og de tar ham til graven, og ingen passer på gravene.
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
6Han ble gravlagt i en dal i Moabs land, rett ovenfor Bet-Peor, men ingen vet hvor graven hans er, selv ikke i dag.
13Da sov Elisa med sine forfedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger.
26Han ble gravlagt i sin grav i Uzzas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.
21Men Neko sendte bud til ham og sa: Hva har du med meg å gjøre, konge av Juda? Jeg angriper ikke deg i dag, men mitt eget hus. Gud har befalt meg å skynde meg. Ikke forsøk å motarbeide Gud, for ikke å bli ødelagt.
28De brakte ham tilbake på hester og begravde ham sammen med hans fedre i Juda.
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
25Så tok Josef en ed av Israels barn og sa: "Gud vil visselig ta seg av dere, og dere skal ta med mine ben herfra."