2 Kongebok 7:13
En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
En av tjenerne hans svarte: «La noen, jeg ber deg, ta fem av hestene som er igjen her i byen. Riktignok er de ikke i bedre stand enn resten av Israels folk som er igjen her; ja, de er ikke i bedre stand enn hele hopen av israelitter som er gått til grunne. La oss sende ut og se.»
Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»
Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.
Og en av hans tjenere svarte og sa: La noen ta, jeg ber deg, fem av hestene som er igjen, som er tilbake i byen, (se, de er som hele mengden av Israel som er igjen: se, jeg sier, de er som hele mengden av israelittene som har blitt fortært:) og la oss sende og se.
En av tjenerne foreslo: La dem ta fem av hestene som er igjen her; de er som hele Israels flokk som har overlevd her, de er som hele Israels flokk som er gått til grunne. La oss sende dem ut for å se.
En av tjenerne hans sa: La oss ta noen av de gjenværende hestene som er igjen i byen. Se, de står som hele Israels hær som er igjen her; se, de står som hele Israels hær som har forsvunnet. La oss sende dem av sted og se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
En av hans tjenere svarte: La noen hente, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de utgjør hele resten av Israels folk der; ja, jeg sier, de er lik mengden av de israelittene som har blitt utslettet), så kan vi sende bud etter å se.
En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
One of his servants replied, "Let some men take five of the remaining horses that are left here. Their fate will be like that of all the Israelites who are left—yes, they will be like all the Israelites who have perished. Let us send them out to find out what has happened."
En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.
Da svarede en af hans Tjenere og sagde: Kjære, lad dem dog tage fem af Hestene, som ere tilovers, som ere overblevne herinde, see, de ere som al Israels Hob, som er overbleven deri, see, de ere som al Israels Hob, som har faaet Ende, og lader os sende hen og see til.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte og sa: La noen få lov til å ta fem av hestene som er igjen i byen (se, de er som hele hopen av Israel som er igjen der; se, jeg sier, de er som hele hopen av israelittene som er fortært) og la oss sende dem og se.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray you, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are like all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even like all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it: behold, I say, they are even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
En av hans tjenere svarte: La oss heller ta fem av de hestene som er igjen i byen, (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen i det; se, de er som hele folkemengden av Israel som er fortært); og la oss sende og undersøke.
En av hans tjenere svarte: 'La noen ta fem av de gjenværende hestene som fortsatt er igjen i byen – de er like som hele Israels folk som er igjen her – og la oss sende dem for å se.'
Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
En av tjenerne hans svarte: La dem ta fem av de hestene som er igjen i byen; hvis de overlever, vil de være som resten av Israel som er igjen her; hvis de dør, vil de være som de andre av Israel som har gått til grunne: la oss sende dem ut og se.
And one{H259} of his servants{H5650} answered{H6030} and said,{H559} Let some take,{H3947} I pray thee, five{H2568} of the horses{H5483} that remain,{H7604} which are left{H7604} in the city (behold, they are as all the multitude{H1995} of Israel{H3478} that are left{H7604} in it; behold, they are as all the multitude{H1995} of Israel{H3478} that are consumed);{H8552} and let us send{H7971} and see.{H7200}
And one{H259} of his servants{H5650} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)}, Let some take{H3947}{(H8799)}, I pray thee, five{H2568} of the horses{H5483} that remain{H7604}{(H8737)}, which are left{H7604}{(H8738)} in the city,(behold, they are as all the multitude{H1995} of Israel{H3478} that are left{H7604}{(H8738)} in it: behold, I say, they are even as all the multitude{H1995} of the Israelites{H3478} that are consumed{H8552}{(H8804)}:) and let us send{H7971}{(H8799)} and see{H7200}{(H8799)}.
Then answered one of his seruauntes, and sayde: Let vs take the fyue horses that remayne, which yet are lefte in the cite (beholde, these are left therin for all ye multitude in Israel, which is destroyed) let vs sende these and se.
And one of his seruants answered, and said, Let me take now fiue of the horses that remaine, and are left in the citie, (behold, they are euen as all the multitude of Israel that are left therein: beholde, I say, they are as the multitude of the Israelites that are consumed) & we wil send to see.
And one of his seruauntes aunswered, and sayde: Let men take I pray you fyue of the horses that remayne and are left in the multitude: (Beholde they are euen as all the multitude of Israel that are left in the citie: Beholde I say they are euen as all the multitude of the Israelites that are consumed) and we will send, and see.
And one of his servants answered and said, Let [some] take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city, (behold, they [are] as all the multitude of Israel that are left in it: behold, [I say], they [are] even as all the multitude of the Israelites that are consumed:) and let us send and see.
One of his servants answered, Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel who are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel who are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answereth and saith, `Then let them take, I pray thee, five of the horses that are left, that have been left in it -- lo, they `are' as all the multitude of Israel who have been left in it; lo, they are as all the multitude of Israel who have been consumed -- and we send and see.'
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants answered and said, Let some take, I pray thee, five of the horses that remain, which are left in the city (behold, they are as all the multitude of Israel that are left in it; behold, they are as all the multitude of Israel that are consumed); and let us send and see.
And one of his servants said in answer, Send men and let them take five of the horses which we still have in the town; if they keep their lives they will be the same as those of Israel who are still living here; if they come to their death they will be the same as all those of Israel who have gone to destruction: let us send and see.
One of his servants answered, "Please let some take five of the horses that remain, which are left in the city. Behold, they are like all the multitude of Israel who are left in it. Behold, they are like all the multitude of Israel who are consumed. Let us send and see."
One of his advisers replied,“Pick some men and have them take five of the horses that are left in the city.(Even if they are killed, their fate will be no different than that of all the Israelite people– we’re all going to die!) Let’s send them out so we can know for sure what’s going on.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'
15 De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
9 Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
10 Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'
11 Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
12 Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
3 Utenfor porten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: 'Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?'
4 Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
5 I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
7 Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
7 Herren lot ikke Joahaz' folk beholde mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for kongen av Syria hadde knust dem og gjort dem til støv slik som i treshjulet.
11 Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
12 En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
13 Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
14 Så sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
15 Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
5 Akab sa til Obadja: 'Gå gjennom landet til alle vannkildene og til alle bekkene; kanskje vi finner gress så vi kan ernære hester og muldyr, og at vi ikke må drepe noe av buskapen.'
6 Men i morgen, ved denne tid, vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal lete gjennom huset ditt og husene til dine tjenere. Alle verdisaker du har, skal de ta med seg.»
30 Resten flyktet til byen Afek, men en mur falt over de tjuesju tusen som var igjen. Ben-Hadad flyktet til byen og gjemte seg i et rom innenfor rommene.
31 Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
7 Og han så en stridsvogn med parhester, en vogn med esler, en vogn med kameler, og han lyttet nøye.
19 Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.
20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.
21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.
43 Men tjeneren hans svarte: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'
25 Sett sammen en hær like stor som den du mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så skal vi kjempe mot dem på slettene, og helt sikkert vil vi være sterkere enn dem.» Han hørte på deres råd og gjorde slik.
23 Gjør nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg vil gi deg to tusen hester, om du kan finne ryttere nok til å sette på dem.
24 Hvordan kan du da motstå en enkelt offiser blant min herres minste tjenere, når du stoler på Egypt til vogner og ryttere?
4 David tok fra ham tusen vognhester, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. Han kuttet ned alle vognhester, men sparte nok til hundre vogner.
4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."
7 Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg blir med deg. Våre folk er som dine folk, og våre hester er som dine hester.»
17 Vakten som sto på tårnet i Jisreel så Jehu og hans følge komme, og han ropte: "Jeg ser en stor flokk komme." Joram sa: "Ta en rytter og send ham for å møte dem og spør om det er i fred de kommer."
8 Kom nå, la oss inngå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan skaffe ryttere til dem.
9 Hvordan kan du da undervurdere en av de minste av min herres tjenere og stole på Egypt for hester og vogner?
16 De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
43 Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
17 De importerte en vogn fra Egypt for seks hundre sjekel sølv og en hest for hundre og femti. Slik leverte de dem til alle hetittenes og arameernes konger.
8 Kongen av Aram var i krig med Israel. Han rådspurte sine tjenere og sa: "Jeg vil slå leir på det og det stedet."
23 Så lagde kongen et stort måltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske røverflokker kom ikke mer inn i Israels land.
18 Men Arameerne flyktet for Israel. David drepte sju hundre av deres stridsvogner og førti tusen ryttere. Han slo også Sjobak, deres hærfører, som fikk sine endetider der.
7 Men en profet kom til ham og sa: 'Kongen, ta ikke med den israelske hæren, for Herren er ikke med Israel, heller ikke med noen av Efraims etterkommere.'
68 De hadde 435 kameler og 6 720 esler.
7 Dine viktigste områder var fylt med vogner, og rytterne sto klare ved portene.
39 Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
7 Han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte stykkene rundt i hele Israel med budbringere som sa: «Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser.» Frykt for Herren kom over folket, og de dro ut som én mann.
2 Brevet lød slik: 'Når dette brevet kommer til dere, og ettersom dere har herres sønner hos dere, med vogner og hester, i en befestet by og med våpen, gjør dere rede!'
4 David tok fra ham tusen vogner, sju tusen ryttere og tjue tusen soldater. David ødela alle krigsvognene, men lot hundre vogner være igjen.
27 Israels barn ble mønstret, forsynte seg og dro ut for å møte dem. Israels barn slo leir motsatt dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele landet.