2 Kongebok 10:2
Brevet lød slik: 'Når dette brevet kommer til dere, og ettersom dere har herres sønner hos dere, med vogner og hester, i en befestet by og med våpen, gjør dere rede!'
Brevet lød slik: 'Når dette brevet kommer til dere, og ettersom dere har herres sønner hos dere, med vogner og hester, i en befestet by og med våpen, gjør dere rede!'
Så snart dette brevet kommer til dere—siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, også en befestet by og våpen—
Nå, når dette brevet kommer til dere, og dere har hos dere deres herres sønner, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Når dette brevet kommer til dere, og dere hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
«Nå, så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Når dette brevet kommer til dere, og kongens sønner er hos dere, med vogner, hester, en befestet by og våpen,
Når dere mottar dette brevet, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
«Nå, når dette brevet kommer til dere, som har herrens sønner hos dere, og også vogner, hester, en befestet by og våpen,
Så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Så snart dere mottar dette brevet, når dere ser at herrens sønner er hos dere, og at dere har stridsvogner og hester, en befestet by og rustning;
Så snart dette brevet kommer til dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
«Så snart dere mottar dette brevet, dere som hos dere har deres herres sønner, vognene og hestene, en befestet by og våpen,
When this letter reaches you, since your master’s sons are with you, and you have chariots, horses, a fortified city, and weapons,
«Så snart dette brevet når dere, siden dere har deres herres sønner med dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
Og nu, naar dette Brev kommer til eder, efterdi eders Herres Sønner ere hos eder, og Vognene ere hos eder, og Hestene, samt en fast Stad og Rustningen,
Now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fenced city also, and armour;
Så snart dette brevet kommer til dere, ser dere at deres mesters sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en festningsby og våpen.
As soon as this letter comes to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
Now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fenced city also, and armour;
Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
‘Nå, når dette brevet når dere, og dere har deres herres sønner hos dere, samt vognene og hestene, en beskyttet by og våpen,
Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner, hester, en befestet by og våpen,
Så snart dere får dette brevet, nå som deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
And now as soon as this letter{H5612} cometh{H935} to you, seeing your master's{H113} sons{H1121} are with you, and there are with you chariots{H7393} and horses,{H5483} a fortified{H4013} city{H5892} also, and armor;{H5402}
Now as soon as this letter{H5612} cometh{H935}{(H8800)} to you, seeing your master's{H113} sons{H1121} are with you, and there are with you chariots{H7393} and horses{H5483}, a fenced{H4013} city{H5892} also, and armour{H5402};
Whan this letter commeth vnto you wt whom are youre lordes sonnes, charetes, horses, stronge cities, & ordynaunce,
Nowe when this letter commeth to you, (for ye haue with you your masters sonnes, yee haue with you both charets and horses, and a defenced citie, and armour)
Nowe when this letter commeth to you (ye that haue with you your maisters sonnes, ye haue with you both charets and horses, a strong citie haue ye also, and harnesse)
Now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons [are] with you, and [there are] with you chariots and horses, a fenced city also, and armour;
Now as soon as this letter comes to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
`And now, at the coming in of this letter unto you, and with you `are' sons of your lord, and with you `are' the chariots and the horses, and a fenced city, and the armour,
And now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
And now as soon as this letter cometh to you, seeing your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor;
Straight away, when you get this letter, seeing that your master's sons are with you, and that you have carriages and horses and a walled town and arms;
"Now as soon as this letter comes to you, since your master's sons are with you, and there are with you chariots and horses, a fortified city also, and armor.
“You have with you the sons of your master, chariots and horses, a fortified city, and weapons. So when this letter arrives,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu, som skrev brevene, sendte dem til Samaria, til overhodene i Jisre'el, de eldste der, og tilsynsmennene for Akabs barn.
3 'Velg ut den beste og mest rettferdige av deres herres sønner, sett ham på hans fars trone, og kjemp for husstanden til herre deres.'
4 Men de ble veldig redde og sa: 'Se, to konger klarte ikke å stå imot ham, hvordan kan vi da klare oss mot ham?'
5 Da sendte de bud til Jehu og sa: 'Vi er dine tjenere og vil adlyde alt du befaler. Ingen av oss vil utrope en ny konge; gjør derfor det som er rett i dine øyne.'
6 Så skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: 'Hvis dere virkelig støtter meg og følger mine ordre, ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen.'
7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti mann. De la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
8 Da budet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti menn. De la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
2 Når du kommer dit, skal du finne Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, og lede ham bort fra brødrene hans for å ta ham med inn i et avsidesliggende rom.
11 Da slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, inkludert alle hans fornemme menn, nære venner og prester, slik at ingen av dem slapp unna.
12 Han reiste seg og dro til Samaria, på vei til stedet hvor hyrdene samlet seg ved Bet-Eked.
13 Da Jehu møtte Akasjas brødre, kongen av Juda, spurte han: 'Hvem er dere?' De svarte: 'Vi er Akasjas brødre. Vi er på vei for å hilse på kongens og dronningens sønner.'
13 Straks tok hver av dem sine klær og la dem under ham på trappene. De blåste i trompeten og ropte: "Jehu er blitt konge!"
14 Så gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, opprør mot Joram, som hadde vært på vakt med hele Israel mot Hazael, kongen i Aram, i Ramot-Gilead.
15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, kongen i Aram. Jehu sa: "Hvis det er deres ønske, la ingen slippe unna fra byen for å fortelle dette i Jisreel."
16 Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå der, og Akasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke ham.
17 Vakten som sto på tårnet i Jisreel så Jehu og hans følge komme, og han ropte: "Jeg ser en stor flokk komme." Joram sa: "Ta en rytter og send ham for å møte dem og spør om det er i fred de kommer."
18 En rytter dro ut for å møte ham og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg." Vakten rapporterte: "Budet nådde dem, men kommer ikke tilbake."
19 Så sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg."
20 Vakttårnet meldte: "Han kom til dem, men kommer ikke tilbake. Kjøringen ser ut som Jehu, Nimsi's sønn, for han kjører gal som en galning."
21 Joram sa: "Spenn for!" De spente for vognen hans, og Joram, Israels konge, og Akasja, Juda-kongen, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jisreelittens, mark.
22 Da Joram så Jehu, spurte han: "Kommer du i fred, Jehu?" Han svarte: "Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jezabels utukt og trolldom florerer?"
5 Da han kom dit, satt hærførerne sammen. Han sa: "Jeg har et budskap til deg, kommandant." Jehu spurte: "Til hvilken av oss?" Han svarte: "Til deg, kommandant."
7 Ahasjas fall kom fordi Gud ville det, da han besøkte Joram, for mens han var der, ble han med Joram for å møte Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet for å ødelegge Akabs hus.
8 Mens Jehu straffet Akabs hus, fant han Judas fyrster og Ahasjas slektninger som var i tjeneste hos Ahasja, og han drepte dem.
30 Herren sa til Jehu: 'Fordi du har gjort godt ved å utføre det som var rett i mine øyne, og handlet mot Akabs hus i samsvar med alt det jeg hadde i tankene, skal dine barn herske i fire generasjoner på Israels trone.'
17 Da Jehu kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde fullstendig utryddet dem, i samsvar med ordet som Herren hadde talt til Elia.
27 Da Akasja, Juda-kongen, så dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: "Også ham! Skyt ham i vognen!" Såret flyktet han til Megiddo, hvor han døde.
34 De øvrige hendelsene i Jehus regjeringstid, alt han gjorde og alle hans heltemodige gjerninger, er nedskrevet i boken om Israels konger.
35 Jehu hvilte med sine forfedre, og de begravde ham i Samaria. Hans sønn Joahas ble konge etter ham.
23 Da gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Baals tempel. Jehu sa til Baals tilbedere: 'Vær på vakt og se til at ingen av Herrens tjenere er blant dere, bare Baals tilbedere.'
24 Så gikk de inn for å ofre brennoffer og slaktoffer. Men Jehu hadde åtti menn ventende ute, og han sa: 'Om noen av de mennene jeg overgir i deres hender slipper unna, skal den mannen bøte med sitt liv.'
25 Da Jehu var ferdig med å ofre brennofferet, sa han til vaktmennene og hærførerne: 'Gå inn og drep dem! La ingen slippe ut!'
25 Jehu sa til sin offiser Bidkar: "Ta ham og kast ham på Nabots, jisreelittens, mark. Husk hvordan du og jeg red sammen etter hans far Ahab, og Herren uttalte denne dommen mot ham.
16 Du skal også salve Jehu, Nimsjis sønn, til konge over Israel, og Elisja, Saffats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve som profet i ditt sted.
17 Den som slipper unna Hasaels sverd, vil Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, vil Elisja drepe.
12 Dette er Guds ord som ble talt som profeti til Jehu: ‘Dine etterkommere skal sitte på Israels trone i fire generasjoner.’ Det ble oppfylt.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, som var i byen.
11 Jehu gikk ut til sine herrers tjenere, og de spurte ham: "Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?" Han svarte: "Dere kjenner denne mannen og hvordan han snakker."
7 Du skal utrydde Ahabs hus, din herre, slik at jeg får hevn for blodet til mine tjenere, profetene, og alle Herrens tjenere, som Jezabel har drept.
13 Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
14 Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Slik sier Herren: Ved styrkene til provinsens ledere.» Så spurte han: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Det skal du.»
7 Dine viktigste områder var fylt med vogner, og rytterne sto klare ved portene.
8 Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
1 Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, sin yngste sønn, til konge etter ham, fordi alle de førstefødte sønnene var blitt drept av hæren som angrep leiren. Så fikk Ahasja, sønn av Jehoram, regjeringen i Juda.
32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
15 Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
17 De dro opp mot Juda, brøt inn i landet og tok med seg alle rikdommene fra kongehuset, sammen med hans sønner og koner. Den eneste sønnen han fikk beholde var Joakas, hans yngste sønn.
26 Salomo samlet vogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hestfolk som han plasserte i vognbyene og hos seg selv i Jerusalem.
14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'
4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."