2 Kongebok 8:11
Elisja stirret intenst på Hasael, til Hasael ble flau. Så begynte Guds mann å gråte.
Elisja stirret intenst på Hasael, til Hasael ble flau. Så begynte Guds mann å gråte.
Elisa festet blikket stivt på ham til Hasael ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.
Elisja festet blikket på ham og stirret så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann gråt.
Elisa stirret på ham med fast blikk helt til han ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.
Og han så fast på ham, til han ble rørt, og Guds mann gråt.
Elisa stirret rett fram, og Gehasi skammet seg. Og Guds mann begynte å gråte.
Han stirret inngående på ham og ble stående til han ble skamfull, og gudsmannen begynte å gråte.
Hazael holdt blikket fast inntil han ble flau, og profeten gråt.
Han stirret inngående på ham og ble stående til han ble skamfull, og gudsmannen begynte å gråte.
Elisha stirret fast på ham til det ble ubehagelig, og så begynte gudsmannen å gråte.
Elisha fixed his gaze on him and stared until Hazael was embarrassed. Then the man of God began to weep.
Han stirret på ham med et stivt blikk så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
Og han gjorde sit Ansigt stivt og vendte det (til ham), indiil han bluedes derved: og den Guds Mand græd.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
Han stirret stivt på ham til han skammet seg, og Guds mann begynte å gråte.
And he fixed his gaze steadily, until he was ashamed: and the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
Han stirret intenst på ham til han ble skamfull. Da begynte Guds mann å gråte.
Han satte sitt ansikt helt til han ble skamfull, og Guds mann gråt.
Elisha stirret fast på ham, til han ble flau, og Guds mann begynte å gråte.
Elisha stirret på ham inntil han ble skamfull, og Guds mann brast i gråt.
And he settled{H5975} his countenance{H6440} stedfastly{H7760} [upon him], until he was ashamed:{H954} and the man{H376} of God{H430} wept.{H1058}
And he settled{H5975}{(H8686)} his countenance{H6440} stedfastly{H7760}{(H8799)}, until he was ashamed{H954}{(H8800)}: and the man{H376} of God{H430} wept{H1058}{(H8799)}.
And the man of God loked earnestly, & made a troublous countenaunce, & wepte.
And hee looked vpon him stedfastly, till Hazael was ashamed, and the man of God wept.
He loked vpon him stedfastlie, vntill he was ashamed: & the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly, until he was ashamed: and the man of God wept.
He settled his gaze steadfastly [on him], until he was ashamed: and the man of God wept.
And he setteth his face, yea, he setteth `it' till he is ashamed, and the man of God weepeth.
And he settled his countenance stedfastly `upon him', until he was ashamed: and the man of God wept.
And he settled his countenance stedfastly [upon him], until he was ashamed: and the man of God wept.
And he kept his eyes fixed on him till he was shamed, and the man of God was overcome with weeping.
He settled his gaze steadfastly [on him], until he was ashamed. Then the man of God wept.
Elisha just stared at him until Hazael became uncomfortable. Then the prophet started crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Hasael spurte: "Hvorfor gråter min herre?" Elisja svarte: "Fordi jeg vet hva ondt du vil gjøre mot Israels folk. Du vil sette ild på deres befestede byer, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres spedbarn og skjære opp kvinner med barn."
13 Hasael spurte: "Men hva er din tjener, en slik hund, at han skulle gjøre denne store onde gjerningen?" Elisja svarte: "Herren har vist meg at du vil bli konge over Aram."
14 Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
15 Neste dag tok Hasael en tykk klut, dyppet den i vann, og bredde den over ansiktet til kongen som døde. Så ble Hasael konge i hans sted.
7 Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."
8 Kongen sa til Hasael: "Ta med deg en gave og gå for å møte Guds mann. Søk Herren gjennom ham, og spør om jeg vil bli frisk fra denne sykdommen."
9 Hasael dro for å møte Elisja og tok med seg gaver av alt det beste i Damaskus, så mye som 40 kameler kunne bære. Han kom og sto foran Elisja og sa: "Din sønn Ben-Hadad, kongen av Aram, har sendt meg for å spørre om han vil bli frisk fra denne sykdommen."
10 Elisja svarte: "Gå og si til ham: 'Du vil definitivt bli frisk.' Men Herren har vist meg at han vil dø likevel."
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
31 Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
32 Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
33 Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: "Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?"
14 Elisa ble syk og lå for døden. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ham og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!'
15 Elisa sa til ham: 'Ta en bue og en håndfull piler.' Så tok han en bue og piler.
8 Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
2 Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3 Han sa: 'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et trofast hjerte, og hvordan jeg har gjort det gode i dine øyne.' Hiskia gråt inderlig.
41 Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
38 Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
22 Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'
12 Elisja så det og ropte: 'Min far, min far! Israels vogner og ryttere!' Da han ikke lenger kunne se Elia, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
15 Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
11 Da ble Na'aman sint og dro bort og sa: «Jeg trodde virkelig at han skulle komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, og føre hånden over stedet for å helbrede spedalskheten.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen i smerte og ba til Herren,
3 «Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
19 Da ble Guds mann sint på ham og sa: 'Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Syria til du hadde utslettet dem. Men nå vil du bare slå Syria tre ganger.'
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
28 Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisha: "Skal jeg slå dem ned, far?"
18 Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
16 Menneskesønn, se, jeg vil ta din kjære fra deg ved en uventet hendelse, men du skal ikke sørge eller gråte; dine tårer skal ikke renne.
14 Elisa svarte: «Så sant Herren Allhærs Gud lever, han som jeg står foran. Hvis jeg ikke hadde hatt respekt for Josjafat, Juda-kongen, ville jeg verken sett på deg eller merket deg.»
27 Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
21 Han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke holdt den befaling som Herren din Gud ga deg,
3 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.
11 Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
35 En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
4 Kongen snakket med Gehasi, mannen til Guds tjener, og sa: "Fortell meg om alle de store gjerningene som Elisja har gjort."
43 Da dro Israels konge hjem, missfornøyd og sint, og kom til Samaria.
1 Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'