Jeremia 9:18

GT, oversatt fra Hebraisk

For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:17 : 17 Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
  • Jer 9:1 : 1 Å, om jeg hadde et tilfluktssted for reisende i ørkenen, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en gruppe av svikere.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
  • Jer 6:26 : 26 Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
  • Jer 9:10 : 10 Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
  • Jer 9:20 : 20 For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.
  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
  • Klag 1:2 : 2 Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.

    20For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.

  • 17De skal skynde seg og løfte en klagesang over oss, så våre øyne renner av tårer og våre øyelokk drypper vann.

  • 1Å, om jeg hadde et tilfluktssted for reisende i ørkenen, så jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en gruppe av svikere.

  • 17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'

  • 79%

    48Mine øyne flyter med tårer over ødeleggelsen av mitt folks datter.

    49Mine øyne strømmer over med tårer, uten stans.

  • 78%

    18Deres hjerter ropte til Herren: 'Du datteren Sions mur, la tårer renne som elver dag og natt. Gi deg selv ingen pause, la ikke ditt øye ta ro.' Sela.

    19Stå opp, rop om natten, ved nattevaktens begynnelse; hell ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene til ham for dine barns liv, de som svimer av sult ved hvert gathjørne. Sela.

  • 77%

    16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.

    17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.

    18Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.

  • 16Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.

  • 4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.

  • 77%

    10Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.

    11Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.

    12Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.

  • 76%

    8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.

    9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.

  • 12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.

  • 76%

    30De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.

    31De skal barbere hodene sine for din skyld og binde seg i sekker. De skal gråte bittert over deg og klage.

  • 2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.

  • 17Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.

  • 3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.

  • 8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.

  • 26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 74%

    16Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.

    17På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.

  • 7Se, deres helter roper høyt; budbringerne av fred gråter i dyp sorg.

  • 7Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: «Nineve er blitt fullstendig ødelagt! Hvem sørger over henne? Hvem kan trøste deg?»

  • 12De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.

  • 2Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.

  • 4Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.

  • 12Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

  • 24Vi har hørt om det; våre hender har sunket. Angsten har grepet oss som fødselsveer griper en kvinne som skal føde.

  • 16Så sier Herren: «Hold igjen din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for din innsats skal få sin lønn, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land.»

  • 19Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?

  • 11Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.

  • 4Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker i sorg og stønner over alle de grusomme handlingene som skjer der.

  • 21Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.

  • 31For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»

  • 9Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskernes port, og klager fra den andre bydelen, og et stort brak fra høydene.

  • 5For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.