Jeremia 48:5

GT, oversatt fra Hebraisk

For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.

    2Moabs herlighet er utradert; i Heshbon har de planlagt ondt mot henne: Kom, la oss UTSLETTE henne fra folket.

    3Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!

    4Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.

  • 84%

    1Profetien om Moab: På natten ble Ar-Moab ødelagt; samme natt led Kir-Moab sitt fall.

    2Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.

    3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.

    4Hesjbon og Eleale roper; ropene deres ekkoer helt til Jahaz. Derfor er det klagesangene fra Moabs krigere som vitner om en dyp frykt for det som vil komme.

    5Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.

  • 81%

    7Derfor samler de sine verdier og tar dem med seg til Bekkedalen, drevet av en dyp frykt for hva som vil komme.

    8Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.

  • 81%

    15Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

    16Moabs katastrofe nærmer seg raskt, og hans ulykke haster.

    17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'

    18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i støvet, du som bor i Dibon. Ødeleggeren av Moab har kommet over deg; han har ødelagt dine festninger.

    19Stå langs veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som har sluppet unna; si: 'Hva har skjedd?'

    20Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.

    21Dom har kommet over slettelandet, over Holon, over Jahza og over Mefaat;

  • 80%

    33Glede og jubel er fjernet fra de fruktbare marker og fra Moabs land; jeg har stoppet vinpressens synging, ingen tråkker druer i pressene mer; deres jubling er borte.

    34Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.

  • 31Derfor vil jeg klage over Moab og rope for hele Moab; jeg vil sukke for mennene fra Kir-Heres.

  • 79%

    7Derfor skal Moab klage; Moab skal gråte; deres sorg over rosene fra Kir-Hareset skal være dyp.

    8For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.

  • 78%

    38På alle Moabs tak og på gatene hennes er det bare sorg. For jeg har knust Moab som et kar ingen har behag i, sier Herren.

    39Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.

    40For så sier Herren: Se, han flyr som en ørn og sprer sine vinger over Moab.

    41Byene er erobret, og festningene er tatt. Hjertet til Moabs krigere skal den dagen være som hjertet til en kvinne som har fødselsveer.

    42Moab skal bli utslettet som et folk fordi han har gjort seg stor mot Herren.

  • 36Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, og mitt hjerte fløyter også over mennene fra Kir-Heres. Derfor har den rikdom de har ervervet, gått tapt.

  • 75%

    8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen vil gå til grunne, og slettelandet skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.

    9Gi Moab vinger til flukt, for hun skal fly unna. Byene hennes skal bli til en ødemark; ingen skal bo i dem lenger.

  • 74%

    45De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.

    46Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.

    47Men jeg vil gjenopprette Moabs velstand i dager som skal komme, sier Herren. Dette er dommen over Moab.

  • 11Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.

  • 2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 73%

    23over Kirjataim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon;

    24over Kirjataim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon;

    25Moabs horn er avskåret, og hans arm er blitt knust, sier Herren.

  • 20Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.

  • 3Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.

  • 54En rop av skrik kommer fra Babylon, en stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

  • 18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

  • 2Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.

  • 16Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes forakt. De har hånet mitt folk og fått større makt på bekostning av dem.

  • 16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.

  • 6Flykt, redd livene deres! Bli som en due i søken etter trygghet i en klippe.

  • 5For dette er en dag preget av opprør, undertrykkelse og usikkerhet fra Herren, hærskarenes Gud, i dalbunnen. Murer blir revet ned, og ropet når fjellene.