Jeremia 49:3
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Kle dere i sorg, klag og løp innenfor murene, for deres konge skal bli ført i eksil, sammen med prestene og lederne.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabba-døtre! Bind sekkestrie om dere, hold likklage og far omkring ved gjerdene. For Milkom går i eksil, prester og fyrster sammen.
Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabba! Bind sekkestrie om dere, sørg og løp omkring mellom innhegningene, for Milkom går i eksil, hans prester og stormenn sammen.
Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere døtre av Rabba, kled dere i sekkestrie. Klage, og løp rundt ved gjerdene! For deres konge skal føres i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
Rop, Hesbon, for Ai er ødelagt, skrik, dere Ammon-døtre! Ta på sekkestrie, sørg og løp omkring ved murene, for Malkam skal føres bort i eksil sammen med hans prester og fyrster.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre, bær sørgeklær, klag og løp omkring i murene. For deres konge skal gå i landflyktighet, sammen med sine prester og fyrster.
Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Hyl, o Heshbon, for Ai er ødelagt; gråt, dere døtre av Rabbah, ta på dere sekkeklær; sørg og løp fram og tilbake ved hekkene, for deres konge skal føres til fangenskap, sammen med sine prester og fyrster.
Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
Wail, O Heshbon, for Ai has been destroyed! Cry out, O daughters of Rabbah! Put on sackcloth and mourn. Wander around by the fences, for their king will go into exile, along with his priests and officials together.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere Rabba's døtre! Kle dere i sørgeklær, klag og flakk omkring i murene. For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
Hyl, Hesbon! thi Ai er ødelagt, skriger, I Rabbas Døttre! ombinder Sække, græder og løber omkring hos Gjærderne; thi Malkom skal gaae at bortføres, hans Præster og hans Fyrster tillige.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, and his priests and his princes together.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre fra Rabbah, kle dere i sekkestrie, klag høyt, og løp omkring ved gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, sammen med hans prester og fyrster.
Howl, O Heshbon, for Ai is destroyed: cry out, you daughters of Rabbah, clothe yourselves with sackcloth; mourn, and run to and fro by the hedges; for their king will go into captivity, and his priests and his princes together.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, and his priests and his princes together.
Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop, dere døtre av Rabba, ta på dere sekkestrie: klag, og løp fram og tilbake langs gjerdene; for Milkom skal gå i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene.
Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, døtre av Rabba, kle dere i sekkestrie, klag, og vandre rundt ved gjerdene, for deres konge går i fangenskap, både hans prester og fyrster sammen.
Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt; rop, dere Rabbas døtre, kle dere med sekkestrie: sørg, og løp fram og tilbake mellom gjerdene; for Malkam skal gå i fangenskap, hans prester og hans fyrster med ham.
Klag, Hesbon, for Ai er ødelagt; rop høyt, døtre av Rabba, og kle dere i sekkestrie: gi dere over til klage, løp hit og dit og skjær dere selv; for Milkom vil bli ført bort som fange sammen med sine herrer og prester.
Hesebon shall mourne, for it shalbe roted out off the grounde, saieth the LORDE. The cities off Rabath shall crie out, and gyrde them selues with sack cloth: they shall mourne, and runne aboute the walles: for their kynge shall be led awaye presoner: yee his preestes and prynces with him.
Howle, O Heshbon, for Ai is wasted: crie ye daughters of Rabbah: girde you with sackecloth: mourne and runne to and fro by the hedges: for their King shall goe into captiuitie; and his Priestes, and his princes likewise.
Hesbon shall mourne, for Ai shalbe rooted out of the grounde, saith the Lorde: the citie of Rabbah shall crye out, and gyrde them selues with sackcloth, they shall mourne and runne about the walles, for their kyng shalbe led away prisoner, yea his priestes and princes with hym.
Howl, O Heshbon, for Ai is spoiled: cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth; lament, and run to and fro by the hedges; for their king shall go into captivity, [and] his priests and his princes together.
Wail, Heshbon, for Ai is laid waste; cry, you daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run back and forth among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Howl, Heshbon, for spoiled is Ai, Cry, daughters of Rabbah, gird on sackcloth, Lament, and go to and fro by the hedges, For Malcam into captivity doth go, His priests and his princes together.
Wail, O Heshbon, for Ai is laid waste; cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run to and fro among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Wail, O Heshbon, for Ai is laid waste; cry, ye daughters of Rabbah, gird you with sackcloth: lament, and run to and fro among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Make sounds of grief, O Heshbon, for Ai is wasted; give loud cries, O daughters of Rabbah, and put haircloth round you: give yourselves to weeping, running here and there and wounding yourselves; for Milcom will be taken prisoner together with his rulers and his priests.
Wail, Heshbon, for Ai is laid waste; cry, you daughters of Rabbah, clothe yourself in sackcloth: lament, and run back and forth among the fences; for Malcam shall go into captivity, his priests and his princes together.
Wail, you people in Heshbon, because Ai in Ammon is destroyed. Cry out in anguish, you people in the villages surrounding Rabbah. Put on sackcloth and cry out in mourning. Run about covered with gashes. For your god Milcom will go into exile along with his priests and officials.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til Ammons folk sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ikke noen arv? Hvorfor har dere tatt Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigens rop lyde mot Rabba, Ammons by. Den skal bli til en øde ruin, og dens byer skal brenne. Da vil Israel ta tilbake det som er deres, sier Herren.
14Jeg vil sette ild på Rabbas murer, og den skal fortære palassene deres med krigsrop på kampens dag og storm på uværsdagen.
15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
4Hvorfor skryter du av dalene, du som er blitt ødelagt, som stoler på eiendelene dine og sier: 'Hvem tør komme mot meg?'
2Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.
3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.
4Hesjbon og Eleale roper; ropene deres ekkoer helt til Jahaz. Derfor er det klagesangene fra Moabs krigere som vitner om en dyp frykt for det som vil komme.
5Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
34Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
3Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
4Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.
5For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
45De som flyktet fra kraftens skygge, sto i Hesbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte; den har fortært Moabs bretter og kronen på støyernes hoder.
46Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i støvet, du som bor i Dibon. Ødeleggeren av Moab har kommet over deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå langs veien og speid, du som bor i Aroer. Spør den som flykter og den som har sluppet unna; si: 'Hva har skjedd?'
20Hyl og skrik! Si til Arnon at Moab er lagt øde.
21Dom har kommet over slettelandet, over Holon, over Jahza og over Mefaat;
7Derfor skal Moab klage; Moab skal gråte; deres sorg over rosene fra Kir-Hareset skal være dyp.
8For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.
9Derfor vil jeg gråte for deg, som Jazeres gråt for Sibmas vinranker; mine tårer skal falle for deg, Heshbon og Eleale; for du er i nøden.
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope for hele Moab; jeg vil sukke for mennene fra Kir-Heres.
1Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
38På alle Moabs tak og på gatene hennes er det bare sorg. For jeg har knust Moab som et kar ingen har behag i, sier Herren.
39Hvordan er Moab forferdet! Hvor høylydt de skriker! Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Moab har blitt en latter og en skrekk for alle sine naboer.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
30Vi har vunnet over dem. Hesbon er ødelagt fram til Dibon. Vi har lagt dem i ruiner helt til Nofa og til Medeba.»
8Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
7For fordi du har stolt på dine gjerninger og skatter, vil du også bli ført i fangenskap. Kemosh skal gå i eksil sammen med sine prester og fyrster.
15Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
36Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
28Om Kedar og rikene i Hasor, som Nebukadnesar, Babylons konge, slo, sier Herren: 'Stå opp, gå til Kedar, og ødelegg Østens barn.'
30Flykt, gå langt bort og bo i huler, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babylons konge, har rådslagene mot dere og tenkt ut planer mot dere.
3Lytt til hyrdenes klage, for deres praktige beite er blitt ødelagt. Hør løvenes brøl, for Jordans storhet er lagt øde.
34Gråt, dere hyrder, og rop; velte dere i støvet, dere ledere av flokken, for deres dager for slakting er fullført. Dere skal falle som yndige kar.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft stemmen din i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskerinner er knust.
10Selv hun ble tatt til fange og ført bort; barna ble knust i gatene, og blant hennes helter kastet de lodd; hennes store menn ble bundet.
18Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.
26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
3Alle dine ledere flyktet i panikk og ble tatt til fange uten å skyte en pil. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange; de har flyktet langt bort.
3For et folk fra nord er kommet mot henne. De vil gjøre landet øde, så ingen kan bo der; både mennesker og dyr har flyktet.
19Gjør deg klar til fangenskap, du som bor, Egyptens datter, for Nof skal bli en ørken, ødelagt og uten innbyggere.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.
30De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
31Madmena har rømt, Gibbims innbyggere har søkt dekning.