Klagesangene 1:18
Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig; jeg har vært ulydig mot hans ord. Hør, alle folk, og se på min lidelse; mine jomfruer og unge menn er blitt ført i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befaling: hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg; mine jomfruer og mine unge menn er blitt ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg var trassig mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er blitt bortført.
Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous, for I have rebelled against his word. Listen, all you peoples; look at my suffering. My young women and my young men have gone into captivity.
Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren, han er retfærdig, thi jeg var gjenstridig imod hans Mund; hører dog, alle Folk! og seer min Smerte; mine Jomfruer og mine unge Karle ere gaaede i Fængsel.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men have gone into captivity.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min lidelse, mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans bud: Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.
Herren er rettferdig; for jeg har gått imot hans ordre: hør nå, alle dere folk, og se min smerte, mine jomfruer og mine unge menn har gått bort som fanger.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The LORDE is rightuous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger. O take hede all ye people, and considre my heuynes: My maydens and my yonge men are led awaye in to captiuyte.
The Lorde is righteous: for I haue rebelled against his commandement: heare, I pray you, all people, and behold my sorowe: my virgins and my yong men are gone into captiuitie.
The Lorde is righteous, for I haue prouoked his countenaunce vnto anger, O take heede all ye people and consider my heauinesse, my maydens and my young men are led away into captiuitie.
The LORD is righteous; for I have rebelled against his commandment: hear, I pray you, all people, and behold my sorrow: my virgins and my young men are gone into captivity.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Righteous is Jehovah, For His mouth I have provoked. Hear, I pray you, all ye peoples, and see my pain, My virgins and my young men have gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
Jehovah is righteous; for I have rebelled against his commandment: Hear, I pray you, all ye peoples, and behold my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
The Lord is upright; for I have gone against his orders: give ear, now, all you peoples, and see my pain, my virgins and my young men have gone away as prisoners.
Yahweh is righteous; for I have rebelled against his commandment: Please hear all you peoples, and see my sorrow: My virgins and my young men are gone into captivity.
צ(Tsade)Jerusalem Speaks: The LORD is right to judge me! Yes, I rebelled against his commands. Please listen, all you nations, and look at my suffering! My young women and men have gone into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Mine overtredelser er bundet som et åk om hans hånd, de er snoet rundt min hals; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
15Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte. Han har samlet en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren knust jomfruen, datteren av Juda.
16For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne fylles av tårer, for trøsteren, som kunne lindre min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er knust, for fienden har seiret.
17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
1Hvordan sitter byen, som en gang var så folkerik, nå alene som en enke? Hun som var stor blant nasjonene, er nå blitt en slave blant provinsene.
2Hun gråter bittert om natten, og tårene strømmer ned over kinnene. Ingen av hennes elskere trøster henne. Alle vennene hennes har sviktet henne; de er blitt hennes fiender.
3Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
4Sions veier vitner om sorg, for ingen kommer til festene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, hennes jomfruer er bedrøvde, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes fiender er blitt hennes herrer; hennes motstandere lever i fred. For Herren har påført henne smerte på grunn av hennes mange overtredelser; hennes barn er blitt ført bort i fangenskap foran fienden.
6All hennes prakt har forlatt datteren Sion. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner kraft; de søker svakt bort foran forfølgeren.
11Hele hennes folk sukker og ber om brød; de har gitt bort det de holder kjært for å skaffe mat til å redde sine liv. Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og merk om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har påført meg på sin brennende vredes dag.
19Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?
8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
19Jeg ropte til mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å livnære seg.
20Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
21Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.
9Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
8Derfor ble Herrens vrede utøst over Juda og Jerusalem. Han gjorde dem til en redsel, forferdelse og til latter, som dere ser med egne øyne.
9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.
8Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
9Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
13Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
2Juda sørger, byens porter er knust. De ligger i støvet i sorg, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
5Og nå, hva er mitt ärende her, sier Herren, når mitt folk er tatt uten betaling? De som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig hånet.
10Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.
11Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.
31O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant nasjonene, hvem har hørt noe lignende? Israel, som jomfru, har gjort noe forferdelig.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
19Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'
8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
9For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
7Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
15Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
17Som markens voktere er de rundt henne, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Jeg skal bære Herrens vrede fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg rettferdighet. Han vil føre meg ut i lyset; jeg vil se hans rettferdighet.
16Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
11Hør derfor på meg og send tilbake fangene dere har tatt fra deres brødre, for Herrens intense vrede hviler over dere.»
8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
28Hør røsten av dem som flykter og unnslipper fra Babylon; de bringer til Sion budskapet om Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
4På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'