2 Samuelsbok 1:25

GT, oversatt fra Hebraisk

Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:19 : 19 'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'
  • 2 Sam 1:27 : 27 Hvordan har heltene falt, og kampens våpen gått tapt! Det er et dypt tap for Israel.
  • Klag 5:16 : 16 Kronen vår er falt; ve oss, for vi har syndet.
  • Dom 5:18 : 18 Sebulon er et folk som våget livet til døden, likeledes Naftali på markenes høyder.
  • 1 Sam 14:13-15 : 13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham. 14 Men det var ved den første angrepet som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, at omtrent tyve menn også falt under angrepet over et område på en halv ploglengde. 15 Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    26Jeg sørger dypt over deg, min bror Jonatan. Du var veldig kjær for meg. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinnekjærlighet.

    27Hvordan har heltene falt, og kampens våpen gått tapt! Det er et dypt tap for Israel.

  • 19'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'

  • 83%

    15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.

    16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'

    17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 82%

    11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 82%

    4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'

    5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'

    6Den unge mannen som fortalte ham dette, svarte: 'Jeg kom over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul lene seg mot spydet sitt, med vogner og kavalerister som forfulgte ham tett bak.'

  • 81%

    21Fjellene i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, eller åker med offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten olje.

    22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

    24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.

  • 79%

    1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet i frykt for filisterne. Mange falt på Gilboafjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.

    3Kampen mot Saul ble stadig mer intens, og bueskytterne målte seg inn på ham og påførte ham alvorlige sår.

  • 13Jonatan klatret opp på hendene og føttene sine, med våpenbæreren etter seg. Filisteren falt for Jonatan, og våpenbæreren fulgte og drepte etter ham.

  • 77%

    1Filisterne kjempet mot israelittene, og israelittene flyktet fra filisterne. Mange falt, og de ble slått ubarmhjertig på Gilboafjellet.

    2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.

  • 75%

    41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et klart svar!» Da ble Jonatan og Saul tatt ved loddkasting, og folket ble frikjent.

    42Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»

    45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.

  • 41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

  • 1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

  • 17Saul sa da til folket som var med ham: «Sjakk opp og se hvem som har gått bort fra oss.» Da de sjekket, oppdaget de at Jonatan og hans våpenbærer ikke var der.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plundre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.

  • 39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboafjellet.

  • 5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.

  • 38Kongen sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt i dag i Israel?'

  • 5Da våpensveinen så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.

  • 21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 12David gikk og hentet knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, for å gi dem en verdig begravelse.

  • 72%

    30Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'

    31Så lenge Isais sønn lever, skal verken du eller ditt kongedømme ha noen varighet. Send nå og hent ham til meg, for han fortjener å dø.'

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

  • 1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.

  • 72%

    5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.

  • 34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.

  • 21Da hånte han Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, en heldig mann som viste stort mot.

  • 13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.

  • 11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.