2 Samuelsbok 13:27
Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom insisterte på at han skulle la Amnon og alle kongens sønner gå med seg.
Absalom ba så innstendig at han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Absalom presset ham, og han tillot Amnon og alle kongens sønner å dra med ham.
Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
Men Absalom presset ham, slik at han til slutt lot Amnon og alle kongens sønner dra med seg.
Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
Men Absalom ba på ny så mye at kongen lot Amnon og alle kongens sønner gå med Absalom.
But Absalom pressed him, so he sent with him Amnon and the rest of the king's sons.
Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Da nødte Absalom ham, og han lod Amnon og alle Kongens Børn gaae med ham.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
But Absalom urged him, so he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
Men Absalom insisterte på ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom insisterte, så han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
But Absalom{H53} pressed{H6555} him, and he let Amnon{H550} and all the king's{H4428} sons{H1121} go{H7971} with him.
But Absalom{H53} pressed{H6555}{(H8799)} him, that he let Amnon{H550} and all the king's{H4428} sons{H1121} go{H7971}{(H8799)} with him.
Then was Absalom so importune vpon him, that he let Ammon and all the kynges childre go with him.
But Absalom was instant vpon him, & he sent Amnon with him, & all the Kings children.
But Absalom made such instaunce, that he let Amnon & all the kinges children go with him.
But Absalom pressed him, that he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
and Absalom urgeth on him, and he sendeth with him Amnon, and all the sons of the king.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But Absalom went on requesting him till he let Amnon and all the king's sons go with him. And Absalom made a great feast like a feast for a king.
But Absalom pressed him, and he let Amnon and all the king's sons go with him.
But when Absalom pressed him, he sent Amnon and all the king’s sons along with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
22 Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
23 To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25 Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
28 Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29 Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30 Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33 Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
36 Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37 Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38 Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
39 Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
4 Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
23 Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
10 Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
11 To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29 Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
6 Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
15 Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33 Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
1 Ahitofel sa til Absalom: 'La meg kalle ut tolv tusen mann, så skal jeg reise meg og forfølge David i natt.'
20 Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
4 Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
1 Senere skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster, Tamar, som Amnon, Davids sønn, ble forelsket i.
17 Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
14 Men han ville ikke høre på henne. Fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne ned og voldtok henne.
15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
7 David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
1 Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
9 Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
9 'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
3 Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»