2 Samuel 18:5
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itai og sa: Behandle den unge mannen, Absalom, skånsomt for min skyld. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene ordre angående Absalom.
Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
Kongen befalte Joab, Abisjai og Itaj: Vis mildhet mot den unge mannen, Absalom, for min skyld! Alle hørte at kongen ga sine ledere denne instruksen angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: "Vær mild mot den unge mannen, Absalom, for min skyld." Hele folket hørte når kongen ga alle lederne denne befaling angående Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
Kongen ga Joab, Abisjai og Ittai denne befaling: "Behandle den unge Absalom varsomt for min skyld." Hele hæren hørte når kongen ga lederne denne befaling angående Absalom.
The king commanded Joab, Abishai, and Ittai, 'Be gentle with the young man Absalom for my sake.' All the troops heard the king’s orders concerning Absalom to all the commanders.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
Og Kongen bød Joab og Abisai og Ithai, og sagde: (Farer) mig lemfældigen med den unge Mand, med Absalom! og alt Folket hørte det, at Kongen bød alle Høvedsmændene om Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Vær skånsom mot den unge mannen, Absalom, for min skyld. Og alt folket hørte da kongen gav alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains orders concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom skånsomt for min skyld. Hele folket hørte da kongen ga alle lederne beskjed om Absalom.
Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'For min skyld, vær skånsom mot den unge mannen, Absalom.' Hele folket hørte kongens befaling til lederne angående Absalom.
Og kongen ga Joab og Abisjai og Ittai befaling og sa, Vær skånsom mot den unge mannen Absalom for min skyld. Og hele folket hørte da kongen befalte om Absalom.
Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
And the king{H4428} commanded{H6680} Joab{H3097} and Abishai{H52} and Ittai,{H863} saying,{H559} Deal gently{H328} for my sake with the young man,{H5288} even with Absalom.{H53} And all the people{H5971} heard{H8085} when the king{H4428} gave all the captains{H8269} charge{H6680} concerning{H1697} Absalom.{H53}
And the king{H4428} commanded{H6680}{(H8762)} Joab{H3097} and Abishai{H52} and Ittai{H863}, saying{H559}{(H8800)}, Deal gently{H328} for my sake with the young man{H5288}, even with Absalom{H53}. And all the people{H5971} heard{H8085}{(H8804)} when the king{H4428} gave all the captains{H8269} charge{H6680}{(H8763)} concerning{H1697} Absalom{H53}.
And ye kinge comaunded Ioab and Abisai, and Ithai, and sayde: Intreate me the yonge man Absalom gently. And all the people herde it, wha the kynge comaunded all the captaynes concernynge Absalom.
And the King commanded Ioab and Abishai, and Ittai, saying, Entreate the yong man Absalom gently for my sake; all the people heard whe the King gaue al the captaines charge concerning Absalom.
And the king commaunded Ioab, and Abisai, and Ithai, saying: Intreate the young man Absalom gently for my sake. And all the people hearde that the king gaue all the captaynes charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, [Deal] gently for my sake with the young man, [even] with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. All the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
and the king chargeth Joab, and Abishai, and Ittai, saying, `Gently -- for me, for the youth, for Absalom;' and all the people heard in the king's charging all the heads concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom. And all the people heard when the king gave all the captains charge concerning Absalom.
And the king gave orders to Joab and Abishai and Ittai, saying, Because of me, be gentle to the young man Absalom. And this order about Absalom was given in the hearing of all the people.
The king commanded Joab and Abishai and Ittai, saying, "Deal gently for my sake with the young man, even with Absalom." All the people heard when the king commanded all the captains concerning Absalom.
The king gave this order to Joab, Abishai, and Ittai:“For my sake deal gently with the young man Absalom.” Now the entire army was listening when the king gave all the leaders this order concerning Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Kongen sa til dem: «Jeg vil gjøre som dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved porten, mens hele folket marsjerte ut i avdelinger på hundre og tusen.
12 Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
13 «Hvis jeg hadde gjort noe slikt, ville ingenting vært skjult for kongen, og da ville du vært imot meg.»
14 Joab sa: «Jeg kan ikke vente på deg.» Han tok tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
15 Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.
1 Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
2 Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
4 Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
5 Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
6 Joab gikk inn i kongens hus og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere som risikerte livet for deg og for dine sønner og døtre.'
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
6 Hæren dro ut i kamp for å møte Israel, og slaget fant sted i Efraims skog.
1 Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
29 Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30 Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25 Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27 Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29 Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30 Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
32 Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
31 Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33 Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2 Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
3 Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
4 Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.»
5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
6 Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
8 Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
9 'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
4 Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.
5 Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
36 Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
7 «Vis godhet mot Barzilais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de hjalp meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.»
10 Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
9 Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
10 En mann så dette og meldte det til Joab. «Jeg så Absalom henge i et tre,» sa han.