2 Samuelsbok 13:36

GT, oversatt fra Hebraisk

Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, så snart han hadde talt ferdig, at kongens sønner kom og løftet stemmen og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt meget sterkt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da han hadde sagt dette, så kom kongens sønner, gråtende høyt, og kongen og alle tjenerne hans gråt med en svært stor gråt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Bare da han var ferdig med å tale, kom kongens sønner. De hevet sin stemme og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også, sterkt og lenge.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

  • o3-mini KJV Norsk

    Så snart han hadde sluttet å snakke, kom kongens sønner, og de ropte og gråt, og både kongen og alle hans tjenere gråt dypt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De løftet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt heftige, bitre tårer.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    As he finished speaking, the king’s sons arrived, weeping loudly. The king and all his servants also wept bitterly.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der han havde endt at tale, see, da kom Kongens Sønner, og de opløftede deres Røst og græd, og Kongen ogsaa og alle hans Tjenere græd med en saare stor Graad.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • KJV 1769 norsk

    Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept bitterly.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det skjedde, så snart han var ferdig med å snakke, at se, kongens sønner kom, og løftet opp stemmen sin, og gråt; og kongen gråt også, og alle hans tjenere gråt veldig.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og da han hadde avsluttet å snakke, kom kongens sønner inn og gråt høyt. Også kongen og alle hans tjenere brast i høylydt gråt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Coverdale Bible (1535)

    And whan he had ended his talkynge, the kynges children came, and lifte vp their voyce, and wepte. The kynge and all his seruauntes wepte also very sore.

  • Geneva Bible (1560)

    And assoone as hee had left speaking, behold, the Kings sonnes came, & lift vp their voyces, and wept: and the King also and all his seruants wept exceedingly sore.

  • Bishops' Bible (1568)

    And assoone as he had left speaking, beholde the kinges sonnes came, & lyft vp their voyces, and wept: The king also & all his seruauntes wept exceedingly sore.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, as soon as he had made an end of speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass at his finishing to speak, that lo, the sons of the king have come, and they lift up their voice, and weep, and also the king and all his servants have wept -- a very great weeping.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, as soon as he had made an end of speaking, that, behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept: and the king also and all his servants wept very sore. [

  • Bible in Basic English (1941)

    And while he was talking, the king's sons came, with weeping and loud cries: and the king and all his servants were weeping bitterly.

  • World English Bible (2000)

    It happened, as soon as he had finished speaking, that behold, the king's sons came, and lifted up their voice, and wept. The king also and all his servants wept bitterly.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Just as he finished speaking, the king’s sons arrived, wailing and weeping. The king and all his servants wept loudly as well.

Henviste vers

  • 2 Sam 12:21 : 21 Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'
  • 2 Sam 13:15 : 15 Amnon begynte å hate henne intenst; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han tidligere hadde hatt. Han sa til henne: 'Reis deg og gå!'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.

    24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'

    25Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.

    26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'

    27Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.

    28Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'

    29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.

    30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'

    31Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.

    32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'

    33Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'

    34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.

    35Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'

  • 84%

    1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'

    2Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'

    3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.

    4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.

    5Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 83%

    37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.

    38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.

    39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.

  • 76%

    31David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved Abners grav, og alt folket gråt.

    33Kongen sang en sørgesang for Abner og sa: 'Må Abner dø som en tåpe dør?'

    34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.

  • 76%

    11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 4Da gråt David og folket som var med ham med høy røst, til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

  • 30David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.

  • 33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.

  • 24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 10Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 23Hele folket gråt med høy røst mens de krysset Kidron-elven. Og kongen krysset også Kidron-elven sammen med hele folket som dro mot ørkenen.

  • 13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»

  • 5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.

  • 18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet var i live, talte vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe forferdelig!'

  • 29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»

  • 4Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.

  • 1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.

  • 32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»

  • 41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»

  • 20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.

  • 21Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'

  • 9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'