2 Samuelsbok 13:37
Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
Men Absalom flyktet og gikk til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. Og David sørget dypt for sin sønn dag etter dag.
Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesur, og han (David) sørget over sønnen sin alle dagene.
Men Absalom hadde flyktet og dro til Talmai, Ammiuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle de dagene.
Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.
Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
Absalom hadde flyktet og gått til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur. David sørget over sin sønn alle dagene.
Absalom fled and went to Talmai son of Ammihud, king of Geshur. David mourned for his son every day.
Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.
Men Absalom flyede og drog til Thalmai, Ammihuds Søn, Kongen af Gesur, og han (David) sørgede over sin Søn alle de Dage.
But Absalom fled, and went to Talmai, the son of Ammihud, king of Geshur. And David mourned for his son every day.
Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur, mens David sørget over sin sønn hver dag.
But Absalom fled, and went to Talmai, the son of Ammihud, king of Geshur. And David mourned for his son every day.
But Absalom fled, and went to Talmai, the son of Ammihud, king of Geshur. And David mourned for his son every day.
Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, sønn av Ammihur, kongen av Gesjur. [David] sørget for sin sønn hver dag.
Absalom flyktet til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Davids sorg over sin sønn varte i alle disse dagene.
Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.
But Absalom fled, and wente vnto Thalmai the sonne of Ammihud kynge of Gesur. As for Dauid, he mourned for his sonne euery daye.
But Absalom fled away, & went to Talmai the sonne of Ammihur King of Geshur: and Dauid mourned for his sonne euery day.
But Absalom escaped, and went to Thalmai the sonne of Ammihur kyng of Gesur: And Dauid mourned for his sonne euery day.
But Absalom fled, and went to Talmai, the son of Ammihud, king of Geshur. And [David] mourned for his son every day.
But Absalom fled, and went to Talmai the son of Ammihur, king of Geshur. [David] mourned for his son every day.
And Absalom hath fled, and goeth unto Talmai, son of Ammihud, king of Geshur, and `David' mourneth for his son all the days.
But Absalom fled, and went to Talmai the son of Ammihur, king of Geshur. And `David' mourned for his son every day.
But Absalom fled, and went to Talmai the son of Ammihur, king of Geshur. And [David] mourned for his son every day.
So Absalom went in flight and came to Talmai, the son of Ammihud, the king of Geshur, where he was for three years.
But Absalom fled, and went to Talmai the son of Ammihur, king of Geshur. David mourned for his son every day.
But Absalom fled and went to King Talmai son of Ammihud of Geshur. And David grieved over his son every day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
36Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
2Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
31Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
23To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
30David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og dekket ham med en stor steinhaug. Hele Israel flyktet hver til sitt.
18Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
20Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
2Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, datter av Talmai, kongen av Gesjur; den fjerde var Adonija, sønn av Haggit.
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
18Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
2Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
17Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.