2 Samuelsbok 17:18
Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
Imidlertid så en ung mann dem, og fortalte Absalom; men de to av dem dro raskt av sted, og kom til et hus hos en mann i Bahurim, som hadde en brønn i sin forgård; dit gikk de ned.
En gutt så dem og meldte det til Absalom; de skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, med en brønn i hagen hvor de gjemte seg.
Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. De skyndte seg og kom til et hus i Bahurim, der det var en brønn på gårdsplassen, og de gikk ned i den.
En gutt så dem og rapporterte til Absalom, men de skyndte seg bort og kom til et hus i Bahurim. Der var det en brønn i gårdsplassen, og de gikk ned i den.
Likevel fikk en gutt øye på dem og meldte det til Absalom; men både Jonathan og Ahimaas forlot stedet i all hast og søkte ly i huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn på gården, og de gikk ned dit.
En gutt så dem og rapporterte til Absalom, men de skyndte seg bort og kom til et hus i Bahurim. Der var det en brønn i gårdsplassen, og de gikk ned i den.
Men en ung gutt så dem og fortalte det til Absalom. De to skyndte seg og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården. De gikk ned i den.
But a young man saw them and reported it to Absalom. So both of them left quickly and went to the house of a man in Bahurim. He had a well in his courtyard, and they went down into it.
Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom. Begge dro hastig av sted, og ankom et hus i Bahurim, hvor det var en brønn i gården, og de gikk ned i den.
Men en Dreng saae dem og gav Absalom det tilkjende; og de gik begge hasteligen bort og kom i en Mands Huus i Bahurim, og han havde en Brønd i sin Gaard, og der stege de ned.
Nevertheless a lad saw them, and told Absalom: but they went both of them away quickly, and came to a man's house in Bahurim, which had a well in his court; whither they went down.
Men en ung mann så dem, og fortalte Absalom. Men de begge gikk raskt bort og kom til et hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.
Nevertheless a lad saw them, and told Absalom: but they both went away quickly, and came to a man's house in Bahurim, which had a well in his court, where they went down.
Nevertheless a lad saw them, and told Absalom: but they went both of them away quickly, and came to a man's house in Bahurim, which had a well in his court; whither they went down.
Men en gutt så dem, og fortalte det til Absalom. Da løp de begge raskt av gårde og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gården, og de gikk ned der.
Men en gutt så dem og sa det til Absalom; og de to skyndte seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i sin gårdsplass, og de gikk ned i den.
Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom: og begge to gikk bort i all hast og kom til huset til en mann i Bahurim, som hadde en brønn i gårdsplassen; og de gikk ned der.
Men en gutt så dem og meldte det til Absalom: så de to hastet avgårde og kom til et hus i Bahurim hvor en mann hadde en vannhule i hagen, og de gikk ned i den.
But a lad sawe them, and tolde Absalom. Neuertheles they wente on their waye, and came to a mans house at Bahurim, which had a well in his courte, and they wete downe in to it.
Neuerthelesse a yong man sawe them, and tolde it to Absalom. therefore they both departed quickely, and came to a mans house in Bahurim, who had a well in his court, into the which they went downe.
Neuerthelesse, a lad sawe them, and tolde it to Absalom: But they went both of them away quickly, & came to a mans house in Bahurim, which had a well in his yarde, into the whiche they went downe.
Nevertheless a lad saw them, and told Absalom: but they went both of them away quickly, and came to a man's house in Bahurim, which had a well in his court; whither they went down.
But a boy saw them, and told Absalom: and they went both of them away quickly, and came to the house of a man in Bahurim, who had a well in his court; and they went down there.
And a youth seeth them, and declareth to Absalom; and they go on both of them hastily, and come in unto the house of a man in Bahurim, and he hath a well in his court, and they go down there,
But a lad saw them, and told Absalom: and they went both of them away quickly, and came to the house of a man in Bahurim, who had a well in his court; and they went down thither.
But a lad saw them, and told Absalom: and they went both of them away quickly, and came to the house of a man in Bahurim, who had a well in his court; and they went down thither.
But a boy saw them, and gave word of it to Absalom: so the two of them went away quickly, and came to the house of a man in Bahurim who had a water-hole in his garden, and they went down into it.
But a boy saw them, and told Absalom. Then they both went away quickly, and came to the house of a man in Bahurim, who had a well in his court; and they went down there.
But a young man saw them on one occasion and informed Absalom. So the two of them quickly departed and went to the house of a man in Bahurim. There was a well in his courtyard, and they got down in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
17Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
19Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
21Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
35Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
36Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
28Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
9Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
10En mann så dette og meldte det til Joab. «Jeg så Absalom henge i et tre,» sa han.
17De tok Absalom og kastet ham i en stor grop i skogen og dekket ham med en stor steinhaug. Hele Israel flyktet hver til sitt.
18Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
36Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat idet Absalom kom inn i Jerusalem.
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer
29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
5Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
14Joab sa: «Jeg kan ikke vente på deg.» Han tok tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
15Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
2Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
1David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham til å komme tilbake fra cisternen i Sira. Men David visste ingenting om det.
1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
13'Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra dit med tau, og vi skal rive byen ned til dalen, så det ikke blir igjen én stein.'
17Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
31Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
1Ahitofel sa til Absalom: 'La meg kalle ut tolv tusen mann, så skal jeg reise meg og forfølge David i natt.'
12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
21Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.