2 Samuelsbok 17:16
'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
Send straks og si til David: Du må ikke overnatte i steppene i ørkenen! Gå også, gå straks over, ellers kan kongen og hele folket som er med ham bli tilintetgjort.
«Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»
Send derfor raskt, og si til David: Overnatt ikke denne natten i slettene i ørkenen, men kom deg raskt over; ellers vil kongen bli fortært, og alt folket som er med ham.
Send raskt bud til David og si: Overnatt ikke på slettene i ørkenen, men dra over, så kongen og alle som er med ham, ikke blir ødelagt.
Skynd dere nå å sende bud til David og si: Ikke bli natten over på ørkensletten, men dra over, så ikke kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
«Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
Send derfor straks og si til David: Bli ikke over natten på slettene i ørkenen, men kom over elven raskt, for at ikke kongen og alle folkene med ham skal bli oppslukt.
'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'
Now, send word quickly to David, saying, 'Do not spend the night in the wilderness near the fords. Cross over immediately, or the king and all the people with him may be swallowed up.'
Skynd dere og send bud til David og si til ham: 'Bli ikke natten over ved ørkenens vadesteder. Pass også på å krysse over, for at ikke kongen og hele folket med ham blir utryddet.'
Saa sender nu hasteligen Bud og lader David tilkjendegive og sige: Bliv ikke inat paa Ørkens slette Marker, men drag vist over, at Kongen ikke skal opsluges, og alt Folket, som er hos ham.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Nå, send raskt bud og si til David: Ikke bli i natt på slettene i villmarken, men dra raskt over, så ikke kongen og alle som følger ham blir ødelagt.
Now therefore send quickly and tell David, saying, Do not lodge this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over, lest the king and all the people who are with him be swallowed up.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Send nå raskt og fortell David og si: Bli ikke ved elvekryssene i ødemarken i natt, men gå over, for at kongen ikke blir oppslukt, sammen med alle som er med ham.
Send straks beskjed til David og si: 'Ikke overnatt på slettene i ørkenen i natt, men dra over, for ellers kan både kongen og hele folket med ham bli utslettet.'
Nå, send raskt og fortell David, og si: Ikke bli her ved vadestedene i ørkenen i natt, men gå over, ellers blir kongen oppslukt og alt folket som er med ham.
Nå må dere raskt sende beskjed til David og si: Ikke hvil ved elveleia mot ødemarken, men kryss over; ellers vil kongen og alt folket med ham gå til grunne.
Sende now therfore in all the haist, and tell Dauid, and saye: Abyde not all nighte in the playne felde of the wyldernes, but get the ouer, that the kynge be not swalowed vp, and all the people that is with him.
Now therefore sende quickely, and shewe Dauid, saying, Tarie not this night in the fieldes of the wildernesse, but rather get thee ouer, lest the King be deuoured and all the people that are with him.
Nowe therfore send quickly, & shewe Dauid, saying: Tarie not this night in ye fieldes of the wildernesse, but get thee ouer, lest the king be deuoured, & all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night in the plains of the wilderness, but speedily pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that [are] with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Don't lodge this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people who are with him.
and now, send hastily, and declare to David, saying, Lodge not to-night in the plains of the wilderness, and also, certainly pass over, lest there be a swallowing up of the king and of all the people who are with him.'
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, Lodge not this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people that are with him.
So now send the news quickly to David, and say, Do not take your night's rest by the way across the river to the waste land, but be certain to go over; or the king and all the people with him will come to destruction.
Now therefore send quickly, and tell David, saying, 'Don't lodge this night at the fords of the wilderness, but by all means pass over; lest the king be swallowed up, and all the people who are with him.'"
Now send word quickly to David and warn him,“Don’t spend the night at the fords of the wilderness tonight. Instead, be sure you cross over, or else the king and everyone who is with him may be overwhelmed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
21Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'
22David og alle folket med ham reiste seg og krysset Jordan. Ved dagerens morgen manglet ingen som ikke hadde krysset Jordan.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
15Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.»
1Ahitofel sa til Absalom: 'La meg kalle ut tolv tusen mann, så skal jeg reise meg og forfølge David i natt.'
2Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.
13'Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel dra dit med tau, og vi skal rive byen ned til dalen, så det ikke blir igjen én stein.'
14Absalom og alle Israels menn sa: 'Hushai arkittenes råd er bedre enn Ahitofels råd.' For Herren hadde besluttet å gjøre Ahitofels gode råd til intet, for å føre ulykke over Absalom.
15Hushai fortalte prestene Sadok og Abjatar: 'Dette har Ahitofel rådlagt Absalom og Israels eldste, og dette rådet har jeg.'
17Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
18Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
5Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
6Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Ahitofel har gitt dette rådet. Skal vi følge hans råd, eller hva foreslår du?'
7Hushai svarte Absalom: 'Denne gangen er Ahitofels råd ikke bra.'
8'Du kjenner din far og hans menn; de er tapre og bitre i sjelen, som en bjørn som har mistet ungene sine. Din far er en erfaren kriger og tillater ikke å tilbringe natten med folket.'
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
5Profeten Gad sa til David: 'Bli ikke hos Moab! Dra videre til Judea.' Så dro David og kom til skogen Heret.
31Så ble David informert om at Ahitofel var blant de som konspirerte med Absalom. David sa: «HERRE, gjør Ahitofels råd til dårskap.»
32Da David kom til toppen der han pleide å tilbe Gud, kom Husjai, arkitten, for å møte ham. Han hadde revet sin kjortel i sorg og hadde jord på hodet.
33David sa til ham: «Hvis du følger meg, vil du bli en byrde for meg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
35Presten Sadok og Abjatar er med deg der, er de ikke? Fortell dem alt du hører fra kongens hus.
36Se, deres to sønner er også der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem kan du sende meg alt du hører.»
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat idet Absalom kom inn i Jerusalem.
7Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
8Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
16Da Hushai, arkittens venn av David, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
17Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
22David sa til Ittai: «Gå og gå forbi.» Og Ittai, gattitten, gikk forbi med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
2David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
11Og Absalom, som vi salvet til å være vår leder, er død i slaget. Hvorfor sier dere ingenting om å bringe kongen tilbake?'
20Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
2David kom til Nob, til Akhimelek, presten. Akhimelek ble redd da han møtte David, og sa: «Hvorfor er du alene, og hvorfor er ingen hos deg?»
28Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
3Saul slo leir på Hakhila-høyden, øst for Jeshimon. David derimot, hadde blitt værende i ørkenen og så at Saul kom etter ham.
12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
19Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «Er ikke David skjult blant oss i festningene i skogen, på høyden av Hakila, som ligger sør for Jeshimon?
6David sa til Abisjai: 'Sjeba, sønn av Bikri, utgjør nå en større trussel mot oss enn Absalom. Ta med deg din herres tjenere og forfølg ham, ellers vil han søke til seg befestede byer og unnslippe oss.'
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.
27Men det kom en budbringer til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har falt inn i landet.»
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
11David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.