2 Samuelsbok 13:34
Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom en stor gruppe mennesker fra bakkene i fjellsiden bak ham.
Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
Men Absalom flyktet. Skiltvaktens unge mann så opp og så en stor flokk komme nedover veien, samme vei som han selv kom.
Absalom flyktet. Vakten så opp med øynene sine, og der kom det en stor mengde mennesker fra veien bak ham fra åskammen.
Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
Absalom flyktet, og den unge vakten løftet blikket og så at mange mennesker nærmet seg langs bakken på baksiden av veien.
Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
I mellomtiden flyktet Absalom. Vakten løftet øynene og så, og se, det kom mange mennesker langs veien bak ham, på fjellskråningen.
Meanwhile, Absalom fled. Now the watchman looked up and saw a large crowd coming down the hill on the road behind him.
Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
Men Absalom flyede, og den unge Karl, Skildvagten, opløftede sine Øine og saae, og see, der drog meget Folk frem paa Veien efter hverandre ved Siden af Bjerget.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham.
But Absalom fled. And the young man who kept the watch lifted up his eyes and looked, and behold, many people were coming by way of the hillside behind him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
Men Absalom flyktet. Den unge mannen som holdt vakt, løftet øynene sine, og så, og se, mange mennesker kom på veien fra åssiden bak ham.
Absalom flyktet, og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så at en stor flokk folk kom på veien bak ham, fra fjellsiden.
Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet sine øyne og så, og se, det kom mye folk på veien ved fjellsiden bak ham.
Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
As for Absalom, he fled. And the yongeman that kepte the watch, lifte vp his eyes, and loked, and beholde, A greate people came in the waye one after another by the hill syde.
Then Absalom fled: and the yong man that kept the watch, lift vp his eyes, and looked, and behold, there came much people by the way of the hill side behinde him.
But Absalom fled: And ye young man that kept the watch, lyft vp his eyes & loked, and beholde there came much people by the way of the hill syde behinde him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill side behind him.
But Absalom fled. The young man who kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
And Absalom fleeth, and the young man who is watching lifteth up his eyes and looketh, and lo, much people are coming by the way behind him, on the side of the hill.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
But Absalom fled. And the young man that kept the watch lifted up his eyes, and looked, and, behold, there came much people by the way of the hill-side behind him.
But Absalom went in flight. And the young man who kept the watch, lifting up his eyes, saw that a great band of people was coming down the slope by the way of the Horons; and the watchman came and gave word to the king, saying, I saw men coming down by the way of the Horons, from the hillside.
But Absalom fled. The young man who kept the watch lifted up his eyes, and looked, and behold, many people were coming by way of the hillside behind him.
In the meantime Absalom fled. When the servant who was the watchman looked up, he saw many people coming from the west on a road beside the hill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
35Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
36Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
18Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
10Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’»
11To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte.
13En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
3Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
8Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
9Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
10En mann så dette og meldte det til Joab. «Jeg så Absalom henge i et tre,» sa han.
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
15Så kom ti av Joabs våpenbærere dit og drepte Absalom.
32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
31Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»