2 Samuel 18:24
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på porttaket mot muren, og da han så opp, fikk han øye på en mann som kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak, på muren. Han løftet blikket og så at en mann kom løpende alene.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på portens tak ved muren, løftet øynene og så, og se, en mann løper alene.
Og David satt mellom de to portene; og vakten gikk opp på taket over porten mot muren, og løftet opp sine øyne og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på taket ved porten, løftet blikket og så en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene. Vekteren gikk opp på porttaket ved muren, og så seg rundt, og han så en mann komme løpende alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vakten gikk opp på taket over porten ut til muren. Han løftet blikket, og se – en mann løp alene.
David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på portens tak, på muren, løftet blikket og så en mann som løp alene.
Now David was sitting between the two gates, and the watchman went up to the roof of the gate by the wall. As he looked, he saw a man running alone.
David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på porttaket ved muren. Da han så seg rundt, så han en mann som løp alene.
Og David sad imellem de to Porte, og Skildvagten gik paa Portens Tag ved Muren, og opløftede sine Øine og saae, og see, en Mand løb alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Og David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket over porten på muren og løftet opp øynene og så, og se, en mann som løp alene.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på portens tak til muren, løftet øynene og så, og se, en mann som løp alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten mot muren, løftet øynene og så en mann løpe alene.
David satt mellom de to portene, og vaktmannen gikk opp på taket av porten til muren, løftet blikket, og se, en mann løp alene.
David satt mellom de to byportene, og vaktmannen gikk opp på taket av portene, på muren, og så en mann komme løpende alene.
Now David{H1732} was sitting{H3427} between the two{H8147} gates:{H8179} and the watchman{H6822} went up{H3212} to the roof{H1406} of the gate{H8179} unto the wall,{H2346} and lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and looked,{H7200} and, behold, a man{H376} running{H7323} alone.
And David{H1732} sat{H3427}{(H8802)} between the two{H8147} gates{H8179}: and the watchman{H6822}{(H8802)} went up{H3212}{(H8799)} to the roof{H1406} over the gate{H8179} unto the wall{H2346}, and lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and looked{H7200}{(H8799)}, and behold a man{H376} running{H7323}{(H8801)} alone.
As for Dauid, he sat betwene the two gates. And the watchman wente vp to ye toppe of the porte vpon the wall, and lifte vp his eyes, and sawe a man renninge alone,
Now Dauid sate betweene the two gates; the watchman went to the top of the gate vpon the wall, and lift vp his eyes, and sawe, and beholde, a man came running alone.
And Dauid sate betweene the two gates: And the watchman went vp to the roofe ouer the gate vnto the wal, and lift vp his eyes and sawe, & beholde there came a man runnyng alone.
And David sat between the two gates: and the watchman went up to the roof over the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and behold a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
And David is sitting between the two gates, and the watchman goeth unto the roof of the gate, unto the wall, and lifteth up his eyes, and looketh, and lo, a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate unto the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was seated between the two town doors; and the watchman went up to the roof of the doorways, on the wall, and, lifting up his eyes, saw a man running by himself.
Now David was sitting between the two gates: and the watchman went up to the roof of the gate to the wall, and lifted up his eyes, and looked, and, behold, a man running alone.
Now David was sitting between the inner and outer gates, and the watchman went up to the roof over the gate at the wall. When he looked, he saw a man running by himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
26 Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
27 Vakten sa: «Jeg tror den første løpestilen ligner Ahima'as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med gode nyheter.»
28 Da ropte Ahima'as og sa til kongen: «Alt er vel!» Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: «Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»
29 Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30 Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
21 Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
22 Ahima'as, Sadoks sønn, sa igjen til Joab: «Uansett hva som skjer, la meg også løpe etter kusjitten.»
23 Han svarte: «Hva som enn skjer, la meg løpe.» Joab sa: «Løp!» Så løp Ahima'as langs Jordan-sletten og kom foran kusjitten.
34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
16 'Skynd dere og meld til David: 'Ikke bli værende i ørkenen om natten, men dra videre, ellers vil kongen og alle folket som er med ham bli utslettet.'
17 Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
18 Men en ung mann så dem og meldte det til Absalom. Begge dro raskt av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de krøp ned i den.
19 Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
8 Stå nå opp, gå ut og snakk vennlig med dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra ungdommen av.
13 David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
22 Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
12 Mikal firte David ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
30 David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
22 David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
23 Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat som het Goliat, frem fra filisternes linjer. Han ropte det samme som før, og David hørte det.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
21 Da de gikk, klatret de opp fra brønnen og gikk for å varsle kong David. De sa til David: 'Reis deg og krysse elven raskt, for Ahitofel har rådet mot deg.'
3 Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn blant kløftene.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David og mennene hans befant seg på den andre siden. David skyndte seg å flykte fra Saul, mens Saul og hans menn forsøkte å omringe David og hans menn for å fange dem.
1 Da reiste han seg og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
18 Kongen gikk frem, og hele folket fulgte ham mens de stoppet ved det fjerne huset.
48 Da filisteren beveget seg og gikk nærmere David, løp David raskt mot løp mot filisteren i kamplinjen.
22 Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
28 Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
2 David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
3 David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
5 Da reiste David og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han fikk se at Saul lå og sov, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans, lå også. Saul lå midt i leiren, og mennene hans var leiret rundt ham.
18 Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Arauna.'
19 David gikk da opp i overensstemmelse med Guds ord, slik Herren hadde befalt.
21 David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
7 Saul fikk vite at David var kommet til Ke'ila, og han sa: «Gud har gitt ham i min hånd, for han har lukket seg inne i en by med porter og bommer.»
1 David dro derfra og bosatte seg i festningene ved En-Gedi.
20 Tidlig neste morgen overlot David flokken til en gjeter, tok med seg forsyningene og dro, slik Jesse hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut for å stille seg opp og ropte sitt kamprop.
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
2 Jeg skal komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg skal skremme ham. Da vil hele folket som er med ham flykte, og jeg vil angripe kongen alene.
18 David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Na’jot og bodde der.
24 Så dro de avsted til Zif før Saul. Men David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabaen sør for Jeshimon.
1 David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.
25 Kongen satte seg på sin plass som vanlig, ved veggen, og Jonatan hevet seg, mens Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.
2 David delte hæren i tre avdelinger: en under Joabs kommando, en annen under Abisjai, Joabs bror, og en tredje under Itai, gittitten. Kongen sa til mennene: «Jeg vil også dra ut i strid sammen med dere.»