2 Samuelsbok 14:24
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.
Og kongen sa: "La ham vende tilbake til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så Absalom returnerte til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus og ikke komme for mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt hus og fikk ikke se kongens ansikt.
Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la han ikke se mitt ansikt.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men kongens ansikt så han ikke.
Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus og ikke vise seg for mitt ansikt.» Derfor gikk Absalom til sitt eget hus og viste seg ikke for kongens ansikt.
But the king said, "He must go to his own house; he must not see my face." So Absalom went to his own house and did not see the king’s face.
Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Men Kongen sagde: Lad ham vende sig til sit Huus og ikke see mit Ansigt; saa vendte Absalom sig til sit Huus og saae ikke Kongens Ansigt.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
Kongen sa: "La ham dra til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så vendte Absalom hjem til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
And the king said, Let him return to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and did not see the king's face.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og han så ikke kongens ansikt.
Men kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke komme til meg.' Så vendte Absalom tilbake til sitt hus, men han kom ikke til kongens ansikt.
Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
But the kinge sayde: Let him go againe in to his house, and not se my face. Thus Absalom came agayne to his house, and sawe not ye kynges face.
And the King sayde, Let him turne to his owne house, & not see my face. So Absalom turned to his owne house, & saw not the Kings face.
And the king sayde: Let him turne to his owne house, & not see my face. And so Absalo returned to his owne house, and sawe not the kinges face.
And the king said, Let him turn to his own house, and let him not see my face. So Absalom returned to his own house, and saw not the king's face.
The king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and didn't see the king's face.
and the king saith, `Let him turn round unto his house, and my face he doth not see.' And Absalom turneth round unto his house, and the face of the king he hath not seen.
And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.
And the king said, Let him turn to his own house, but let him not see my face. So Absalom turned to his own house, and saw not the king's face.
And the king said, Let him go to his house, but let him not see my face. So Absalom went back to his house and did not see the face of the king.
The king said, "Let him return to his own house, but let him not see my face." So Absalom returned to his own house, and didn't see the king's face.
But the king said,“Let him go over to his own house. He may not see my face.” So Absalom went over to his own house; he did not see the king’s face.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygninger der. Gå og sett fyr på den.» Absaloms tjenere satte ild på åkeren.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på åkeren min?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
23Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
4Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
5Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
25Det var ingen i hele Israel så vakker som Absalom; alle roste ham veldig mye. Fra hodet til foten kunne ingen finne feil ved ham.
34Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
29Kongen spurte: «Hvordan står det til med unge Absalom?» Ahima'as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener, meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det var.»
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
2Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?»
3Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
4Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.»
5Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
6Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
36Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
39Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
1Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
1Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
30Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.»
24Joab gikk inn til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg! Hvorfor lot du ham gå, slik at han kunne dra i fred?'
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer
18For Herren vil se det og mislike det; han vil snu sin vrede bort fra ham.
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
17Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
8Kongen svarte kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg sørge for saken din.»
18Mens han fortsatt levde, reiste Absalom opp et minnesmerke for seg selv i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn til å bevare mitt navn.» Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og det står der den dag i dag som Absaloms hånd.
32Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
4Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.
9'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'